Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Siktet for menneskehandel.

Politiet mener hun var sentral i en av norgeshistoriens største hallikligaer. Fra besøksrommet på Bredtveit fengsel forteller kvinnen sin historie. Om vennskap, ranere med maskingevær, tusenlapper i klesskapet og samfunnstopper som kjøpte sex.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BREDTVEIT FENGSEL (Dagbladet): Da politiet banket på døra den 25. mai i år hadde oslokvinnen (29) levd et dobbeltliv i over to år. Blant venner var hun ei dyrekjær jente med godt humør. Om kveldene jobbet hun på et av Oslos mest luksuriøse massasjeinstitutter. Når folk spurte hva hun drev med trakk hun seg unna. Kanskje var det derfor det på en måte føltes godt da hun ble tatt.

-  Det er egentlig godt å være ute av det. Da de låste døra bak meg i cella våknet jeg opp. Kanskje var det noe jeg hadde ventet på. Noe jeg visste måtte skje, sier kvinnen og strekker seg etter cola og sjokolade på bordet.

I januar reiser politiets spesialenhet CATCH til Ungarn for å avhøre kvinnene som jobbet sammen med henne. Deres beretning får stor betydning for saken. Selv forteller hun om venninner som delte fortjenesten. Politiet mener de ungarske prostituerte ble grovt utnyttet. Hun er den første norske kvinnen som er blitt siktet for menneskehandel. Tiltalespørsmålet er ikke avgjort.

-  Det stempelet vil jeg ikke ha. Flere av disse kvinnene var vennene mine, sier hun.

Eventyrlysten

Besøksrommet på Bredtveit består hovedsakelig av to store, svarte skinnsofaer. I et hjørne er det noen leker. På ei oppslagstavle henger det ei liste over lovlige julegaver til de innsatte. Fra det ene vinduet kan man se luftegården.

-  Man får mye tid til å tenke når man sitter her inne. I begynnelsen var jeg bare fortvilt over min egen situasjon. Jeg så nok på meg selv som et offer. Etter hvert har jeg forstått at dette faktisk var noe jeg var med på. Jeg prøver å tenke tilbake. Når hadde jeg sjansen til å hoppe av, undrer kvinnen.

Historien begynner på et sykehus i Tyskland. Oslokvinnen hadde akkurat vært gjennom en stor operasjon. En bekjent oppsøker henne og spør om hun kunne skaffe et lokale i Oslo til å lagre italienske fliser. Først da hun kommer til Oslo, forstår hun at det dreier seg om prostitusjon.

-  For meg virket det som et helt sprøtt forslag. Jeg hadde aldri hatt noen tilknytning til et slikt miljø tidligere. Samtidig var jeg eventyrlysten og blåøyd. Jeg følte at jeg var i en situasjon hvor jeg ikke hadde så mye å tape, sier kvinnen.

-  Tenkte du over at det var ulovlig?

-  Både ja og nei. Jeg innser nå at det jeg har gjort rammes av hallikparagrafen. Samtidig kjenner jeg meg på ingen måte igjen i det politiet kaller menneskehandel.

Travel julebordstid

Noen måneder seinere var hun på plass i Oslo sammen med to kvinner. Fra en leilighet i Bernt Ankers gate drev de bordell. Hun beskriver at stedet ble drevet som et kollektiv, der de hadde en fordelingsnøkkel på hvordan inntektene skulle fordeles. Politiet mener at bakmennene tok opptil 60 prosent av hver krone som ble tjent.

-  I begynnelsen følte jeg at jeg fungerte mer som vaskehjelp og ryddepike. Jeg husker de første dagene. Det var helt rart når det ringte på døra. Det var spennende å se hva slags menn det var som kjøpte sex. Jeg var nervøs, men de andre jentene beroliget meg. De visste hvordan det var, forteller kvinnen.

-  Hvordan var de?

-  Det var vanlige menn, flere av dem med gode jobber - samfunnstopper. Vi fikk også stamkunder som tok med seg forretningsforbindelser. Det var kanskje en av grunnene til at jeg ikke reagerte. Med så mange skikkelige folk fikk jeg et inntrykk av at virksomheten var akseptert, sier hun.

Spesielt travelt kunne det være i julebordstida.

Timeprisen varierte fra 1500 kroner og oppover avhengig av hva kunden ønsket. Arbeidsfordelingen skal ha vært ganske klar. Mens kvinnen tilrettela for virksomheten i Norge, skal den tyske kontaktpersonen ha ordnet med nye kvinner - for det meste fra Ungarn. Kvinnene reiste selv til Norge.

-  Min oppgave var å legge til rette for kvinnene. Jeg hadde ikke noen aktiv rolle i forhold til rekrutteringen. Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet politiet har tegnet av situasjonen. Dette var oppegående kvinner som hadde et bevisst forhold til det de gjorde, sier kvinnen.

Ranet og bakbundet

Raskt flyttet de virksomheten fra Bernt Ankers gate til en toppleilighet i Fredensborgveien. Trafikken var stor. Etter hvert fikk de tak i et mer passende lokale i Kingos gate ved Alexander Kiellands plass.

-  Det var et lokale som passet godt til slik virksomhet. Det hadde egen inngang, og vi var ikke til sjenanse for noen, forteller kvinnen.

Etter bare noen måneders drift ringte det på døra. Kvinnen var til stede da to østeuropeiske menn med maskingevær sto klar i døra.

-  Det var fullt kaos. Vi ble kommandert inn i et rom. Vi hadde mye penger liggende, men jeg torde likevel å stikke unna noe i et klesskap. Før de gikk ble vi bundet sammen, sier kvinnen.

Da kvinnene kom seg løs sprang de i bare undertøyet over til en døgnåpen kiosk. Samtidig satt ranerne på en pub på Majorstua og feiret utbyttet. Problemet var bare at de glemte å skru av mobiltelefonen.

-  Jeg sa til den ene at de kanskje kunne bli med på eiersiden av bordellet. Han ble veldig interessert da jeg sa at sjefen skulle ringe han. Derfor slo han ikke av mobilen, forteller kvinnen.

De to mennene er nå dømt til tre års fengsel i Oslo tingrett.

Stadig politi på besøk

I januar i år startet Økokrim etterforskning av kvinnen. Bakgrunnen er at hun har sendt vel 1,6 millioner kroner til en bankkonto i Tyskland. Samtidig opptrappet politiet overvåkingen av ligaen. Tjenestemenn var jevnlig på besøk i bordellet. Samtidig var det også i drift på Frogner. Stedene var luksuriøst utstyrt med boblebad og badstue.

-  Nå i etterkant skjønner jeg jo hva de holdt på med. Samtidig blir jeg litt kvalm. Politifolkene ga oss inntrykk av at det vi drev med var akseptert. Vi hadde mye kontakt, og vi ringte til dem dersom vi hadde problemer med kunder og liknende, forteller kvinnen.

Spesielt de ungarske kvinnene reagerte på politiets tilstedeværelse.

-  De mente at det var naivt å stole på politiet. Samtidig følte vi en trygghet. En politimann skrøt av at vi var så skikkelige og behandlet alle godt. Selv om jeg fryktet en aksjon, trodde jeg ikke at det ville skje, sier kvinnen.

I det stille innhentet politiet tillatelse til å avlytte telefonen hennes og ransake hjemmet hennes. Da hun ble pågrepet trodde hun at politiet ikke visste noe. Sannheten var at de allerede satt på store beslag og utskrifter og opptak av telefonsamtaler mellom henne og mannen i Tyskland.

I slutten av april hadde politiet avlyttet kvinnens telefon i vel to måneder. Plutselig oppsto det en spesiell situasjon. Sammen med en ungarsk torpedo var kvinnen på vei til SAS-hotellet for å oppsøke en ungarsk kvinne som skulle starte sin egen virksomhet.

-  Min rolle ble etter hvert litt forandret. Jeg var et mellomledd mellom Tyskland og jentene. Jeg vet ikke hvorfor jeg var med den dagen. Jeg skulle ønske det ikke var slik, sier hun.

Politiet reddet i siste liten jenta fra en konfrontasjon.

-  Hva som var årsaken til at vi skulle oppsøke henne vet ikke jeg detaljene om. Hun skulle starte virksomhet sammen med flere andre. Det hadde skapt uro i Ungarn, sier kvinnen.

Vel en måned seinere slo politiet til. I en koordinert aksjon blir tre personer pågrepet i Norge, samt to i Tyskland. Seinere følger aksjoner i flere europeiske land.

-  Jeg kan bare snakke for det jeg kjenner til, og jeg har i hvert fall ikke hatt noen rolle utenfor Norge. Politiet har gjort et nummer av at jeg har vært to turer til Ungarn, men det har vært ferie der jeg har besøkt jentene og festet sammen med dem. Flere av disse jentene betraktet jeg som mine venninner.

-  Føler du at du har tatt deres penger?

-  Nei, vi jobbet sammen. Stedet hadde et godt rykte, og jeg hadde ansvar for mye av det praktiske. De sa flere ganger at jeg gjorde jobben deres lettere.

Gode venner

Etter at hun ble pågrepet har hun brukt mye tid på å tenke. Hun trener jevnlig, og tilbringer flere timer daglig i fengselets skole.

-  Jeg er klar til å ta min straff, og jeg ser fram til å komme videre. Det blir mer og mer klart for meg hva slags liv jeg har levd. Det var to forskjellige roller, som det var umulig å kombinere. Til slutt isolerte jeg meg helt. Jeg var så redd for hva familien skulle si, sier hun.

I dag har hun jevnlig kontakt med familie og venner som besøker henne. Det verste er nå siktelsen på «menneskehandel» som henger over henne.

-  Jeg føler meg veldig som en prøvekanin ettersom denne lovparagrafen ikke har vært brukt før. Samtidig kjenner jeg meg ikke igjen i den beskrivelsen som er gitt. I lokalet lå det informasjonsmateriell fra blant andre PRO-senteret med telefonnummer jentene kunne ringe dersom de trengte hjelp. Vi hadde også andre kvinneorganisasjoner på besøk. Det var en åpenhet rundt det vi drev med.

-  Tror du at noen ble tvunget?

-  Nei, de ble ikke tvunget. De reiste frivillig, og brukte pengene de tjente til å skaffe seg materielle goder. Flere av jentene hadde barn, og levde vanlige liv. De syntes de tjente godt. Det finnes også norske jenter som gjør et slikt valg.

SNAKKER UT: Den 29 år gamle kvinnen er den første kvinnen i Norge som er siktet for menneskehandel. Mens politiet snakker om tvang og utnytting, forteller hun om vennskap og østeuropeiske kvinner som tjente seg rike.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media