Siktet på grunnlag av «taust vitne»

Siktelsen mot en dansk mann for drapet på Gunn Merete Lode understreker betydningen av «tause vitner» i form av DNA for politiets etterforskning, mener avdelingssjef Helmer Haukaas i Kripos.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Kripos har DNA-koden fra åstedet på Bryne i sitt arkiv, og det var oss som sendte den ut gjennom Interpol, sier avdelingssjef i Kripos, Helmer Haukaas, til NTB.

Haukaas sier det er to grupper DNA-koder i det norske registeret.

- I den ene delen av registeret har vi DNA-koden til alle som i de senere år er dømt for en forbrytelse av typen drap, grov vold eller sedelighet. Det er klart presisert i lovverket hvilke typer forbrytere som det gis anledning til å beholde DNA-koder fra i vårt arkiv, sier avdelingssjefen.

Dersom en person faller inn under disse kategoriene, får Kripos oversendt koden fra Rettsmedisinsk institutt. Det er instituttet som fremkaller profilene og vår oppgave er bare å registrere kodene og sørge for at de blir benyttet effektivt i etterforskningsarbeidet, sier Haukaas.

Den andre gruppen av DNA-koder ligger i arkivet for åstedsmateriale. Det var en slik kode som matchet dansken som sitter varetektsfengslet i Ålborg.

- På alle åsted med ukjent gjerningsmann, søker vi etter biologisk materiale som kan benyttes for å få fram en DNA-profil. Da får vi en kode som vi kan legge inn i åstedsarkivet, sier Haukaas.

Han mener den siste saken fra Bryne og Ålborg understreker betydningen av «tause vitner» i form av DNA for politiets etterforskning i et moderne, urbanisert samfunn. Ofte vil det ikke være andre spor enn materialet som kan gi en DNA-kode.

- Fingeravtrykk er fortsatt meget viktig for politiets etterforskning, men etter hvert er DNA-koder blitt et stadig viktigere hjelpemiddel for politiet, sier Haukaas.

(NTB)