Silikon for fulle mugger

Skrekkhistorier om silikonpupper som sprekker biter ikke på norske kvinner: Salget av implantater har eksplodert. Siden i fjor er antallet kosmetikkoperasjoner doblet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prisliste

- Vi merker en voldsom økning i salget av brystimplantater og collagenprodukter til injisering i lepper og rynker, sier daglig leder Erik Ruhs hos implantatleverandøren Medro Norge AS til Dagbladet.

Skremselshistorier om kvinner som har fått sine liv ødelagt etter at silikonpuppene har sprukket, biter tydeligvis ikke på forfengelige norske kvinner.

Amerikanske tilstander

- Det begynner å likne amerikanske tilstander. Folk har nok penger og bruker dem på stadig flere former for kosmetisk kirurgi, sier Ruhs.

En undersøkelse fra Sverige viser at sju av ti kvinner i nabolandet vurderer kosmetiske operasjoner, og det er stort sett jungeltelegrafen som er plastikk-industriens beste venn. Kvinner observerer hverandre og snakker om hvor mye bedre de føler seg etter operasjon. Veien derfra til selv å legge seg under kniven er kort, og i vårt utseendefikserte samfunn blir plastikk-kirurgi og kosmetiske operasjoner stadig mer akseptert. Daglig leder ved Colosseum Klinikken i Oslo, Gard Lauvsnes, bekrefter trenden:

- Vi opplever en dobling av antallet brystimplantasjoner i forhold til i fjor. Vi merker også en stor økning i leppeinjiseringer, rynkebehandlinger og andre kosmetiske inngrep, sier han.

Vannvittig

Det finnes ikke noe sentralt register over hvor mange kosmetiske operasjoner som er foretatt i Norge. Bare i Oslo finnes et titalls klinikker som utfører inngrepene, og Colosseum Klinikken vil alene foreta over 100 brystimplantasjoner i år. I tillegg kommer om lag 50 andre brystinnngrep, 500 leppeinjiseringer, 100 fettsuginger og 100 plastiske ansiktsinngrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Smørbrødlisten med forskjellige skjønnhetsoperasjoner er lang, men det er fremdeles et stykke fram til total aksept og full profittstyring på hvilke inngrep som blir gjort. Pamela Anderson fra «Baywatch» skal for eksempel ha fjernet det nederste ribbeinet for å få smalere midje, i tillegg til de mange silikonimplantatene. Dette skjer ikke i Norge.

- Noen utslag av overfokuseringen på kropp er vanvittige, og mange henvendelser avvises. Hos oss implanterer vi eksempelvis ikke i kinn og i leggene. Det er kirurgen som avgjør om inngrepet blir gjort etter konsultasjon. Mange sendes hjem med beskjed om at de ikke trenger operasjon, sier administrasjonssjef ved Klinikk 8 på Økern, Gerd Aslaksrud.

Motreaksjon kommer

- Kosmetisk kirurgi er ikke noe nytt fenomen. Neseoperasjoner begynte man med for over 1000 år siden på Sicilia, men da fortrinnsvis på menn, opplyser førsteamanuensis Lise Widding Isaksen ved Universitetet i Bergen.

Sosiologens kroppsforskning gir klare indikasjoner på hvordan plastikk-hysteriet har oppstått.

- Kroppen er blitt mye viktigere som identitetsbærer enn tidligere. Kroppsdisiplinering blir en prestasjon og dermed et ikon på suksess, mener hun.
Moteverdenen, reklamen og filmindustrien må bære ansvaret for at det er etablert annerledes feminine idealer og at kvalitet bare måles i estetisk skjønnhet.

- Plastikk-kirurgi er en vekstnæring med økende kommersielle interesser og tilbudet skaper behovet. Jeg tror en motreaksjon vil komme om ikke altfor lenge. Folk vil bli trøtte av å bare være objekter, og vil heller være sanselige levende mennesker, tror Widding Isaksen.

Ikke lettskremt
KUNSTIG: Både Lek-redaktør Linda Johansen (t.v) og porno-skuespiler Tanya Hansen har økt sitt brystvolum med silikon.