Silkeveien til helvete

BISJKEK (Dagbladet): Idet sola titter opp over fjelltoppene, setter Isabek Zainalov (35) dagens første skudd. Med skjelvende hender fører han sprøytespissen rett inn i hovedpulsåra ved lysken. Skuddet sitter, og Isabek synker sammen som en sekk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKUDDET SITTER: Isabek Zainalov setter dagens første skudd, og synker sammen som en sekk.


SILKEVEIEN: Langs denne veien fra Osj til Bisjkek har det i århundrer gått karavaner av hester og kameler med silke og krydder til Europa. Nå er det andre tider, og heroinet går silkeveien, enten i biler eller på dyr.

Det er bare noen små timer siden byens diskoteker var fylt av dyre damer og kjøpesterke menn. Mange av dem lever høyt av narkopenger. Både de narkomane, horene og narkohandlerne er brikker i et samfunn og en økonomi som blir stadig mer narkotisert.
Heroin og opium går Silkeveien. Den gamle handelsruta - som Marco Polo i sin tid brukte - fra Kina, gjennom Sentral-Asia, og til Europa, har fått ny aktualitet.
Silkeveien går tvers gjennom den tidligere sovjetrepublikken Kirgisistan, til Russland og Europa. Menneskene i dette vakre fjell-landet ved Kinas grense er - på hver sin måte - alle ofre for en økende narkohandel.
Her ligger økonomien i ruiner etter Sovjetunionens sammenbrudd, samtidig som narkotika strømmer inn i landet, og gjør mange til narkohandlere eller forbrukere. Kombinasjonen er eksplosiv.
- Økt kriminalitet og økonomisk krise er resultatet av narkotika. På sikt er det en genetisk trussel mot den kirgisiske nasjonens eksistens, sier generalmajor Ashbarek Mamajev.
Han er sjef for den statlige kommisjonen for bekjempelse av narkotika.
Nasjonens genetiske helse er ikke i tankene til Isabek der han sakte kommer seg etter morgenskuddet. Han setter sprøyta i lysken fordi blodårene i armene er ubrukelige etter mer enn ti års misbruk.
Skuddet inneholder 1,5 gram rå opium. Det er mye, men mange års bruk krever sitt.
Her i Bisjkek koster den store dosen, khanka heter det her, bare litt over 30 kroner.
Men ingen kirgiser i normal jobb kan finansiere to daglige doser, som Isabek er avhengig av.
Som overalt i verden må han, som narkoman, stjele til sitt daglige skudd.
- Livet som narkoman er et hundeliv. Jeg har ingen frihet, jeg bare må ha dette, sier han, og peker på den tomme kanylen.
Han har vært innlagt til behandling to ganger. Nå har han gitt opp. Han er en av taperne i et stadig mer narkotisert samfunn, og vet det godt selv.


SILKEVEIEN: Langs denne veien fra Osj til Bisjkek har det i århundrer gått karavaner av hester og kameler med silke og krydder til Europa. Nå er det andre tider, og heroinet går silkeveien, enten i biler eller på dyr.

Narkotika


Isabek og Kirgisistans narkomane er ofre for to omstendigheter de ikke har noen mulighet til selv å styre.
For det første er det krigen i Afghanistan, som har gjort landet til verdens suverent største produsent av opium og heroin. 59 prosent av verdens opiumsprodukter, det tilsvarer rundt 300 tonn rå opium, produseres i Afghanistan hvert år.
Den andre omstendigheten er suget etter dop i Vesten. Krig og vestlig forbruk har gjort Kirgisistan til et av de viktigste transittland for narkotika. Det setter sine spor.
- Hvis Kirgisistan ikke hadde vært transittland for narkotika, ville vi nok likevel hatt et stort forbruk. Men det vestlige forbruket er hovedgrunnen til at forbruket av heroin og opium øker i Kirgisistan, sier Lidia Lobovnets.
Hun er nestleder ved Kirgisistans senter for behandling av narkomane.
Landets politiske myndigheter vil overfor Dagbladet imidlertid ikke si noe som kan oppfattes som en kritikk av Vesten, og svarer unnvikende på spørsmålet om vestlig forbruk bidrar til å øke forbruket i Kirgisistan.

Barnekriminelle


I et barnefengsel utenfor Bisjkek treffer Dagbladet andre ofre for et narkotisert samfunn.
Som første nyhetsmedium slipper Dagbladet inn i selve anstalten, og får snakke med guttene og fotografere dem.
En kvikk gutt på 16, med et åpent blikk, viser seg å være morder. Yrmat Aksimov var 14 da han ble morder.
- Vi var en gruppe som røykte hasj og drakk vodka. Det kom en fyr og begynte å bry seg, så vi ble forbanna, og ga mannen juling. Vi ville jo ikke at han skulle dø, sier Yrmat.
Han, og en kamerat, ble dømt for drapet. Yrmat soner åtte år.

- Absurde straffer


- Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg blir aggressiv av å røyke, sier han.
I et oppholdsrom sitter 60- 70 gutter fra 10 til 18 år og ser på TV. Engstelige gutteblikk, og blikk fra hardkokte forbrytere som alt har sett så altfor mye, stirrer på oss. Mange av de innsatte soner fordi de er tatt med for mye narkotika. Mange straffer er absurde.
En 17-åring sier han ble tatt med 1,24 gram hasj. Han soner to år, og siden han ble tatt for andre gang, synes han ikke straffen er urimelig.
Sjefen for guttefengselet, Ivan Fjodorovitsj, korrigerer ikke opplysningen om at gutten må sone to år for å ha blitt tatt med litt over et gram hasj.

Ekstremt


- I Bisjkek bruker mer enn 80 prosent av guttene narkotika, sier Yrmat. Bisjkek har nesten én million innbyggere.
Det er høyst forskjellige tall for hvor mange narkomane det er i Kirgisistan. Myndighetene sier det er rundt 3000 registrerte narkomane. Men tallet er basert på folk som frivillig har lagt seg inn på klinikk for å bli kvitt sin avhengighet. Myndighetene innrømmer at det egentlige tallet nok må være ti ganger så høyt.
Andre tall antyder at Kirgisistan, med sine 4,6 millioner innbyggere har så mange som 200000 som er avhengig av narkotika. Antallet brukere er trolig langt høyere.
For narkotikaen går Silkeveien, tvers gjennom Kirgisistan.