Norges plassering på kåring:

- Simpelthen ikke godt nok

Norge kom dårlig ut på en kåring av lands innflytelse på andre lands mulighet til å nå FNs bærekraftsmål før sommeren. Eksperter mener at Norges internasjonale klimaomdømme er todelt.

NÅR VI MÅLET? Her er Oslo avbildet under pandemien. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
NÅR VI MÅLET? Her er Oslo avbildet under pandemien. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Før sommeren ble det publisert en rangering som viser at Norge er blant landene som er nærmest å nå FNs bærekraftsmål, men samtidig et av landene som har mest negativ innflytelse på andre lands mulighet til å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Administrerende direktør Kim Gabrielli ved UN Global Compact Norge mener at sistnevnte rangering tydelig viser at Norge har et for høyt forbruk og for stor import av varer.

- Vårt forbruk fører til enorme klimautslipp og potensielt sosiale utfordringer i andre land. Høyt forbruk i Norge forverres også av for lite resirkulering, reparasjon og at vi heller bør leie enn å eie en del ting, såkalt sirkulær økonomi, sier Gabrielli og fortsetter:

- I tillegg gir norsk olje- og gass produksjon indirekte utslipp i andre land, for eksempel når det kjøres bil på norskprodusert olje. Dette er ikke tatt med i denne rapporten, da FNs klimamål bare måler statens utslipp i eget land.

NORGESDIREKTØR: Kim Gabrielli i UN Global Compact. Foto: UN Global Compact
NORGESDIREKTØR: Kim Gabrielli i UN Global Compact. Foto: UN Global Compact Vis mer

Kåring

På oversikten over landene som er nærmest å nå bærekraftsmålene havner Norge på sjuendeplass, mens Finland, Sverige og Danmark kaprer de øverste plassene.

Mens på oversikten over hvordan land påvirker andre lands mulighet til å nå bærekraftsmålene, havner Norge blant de elleve landene som har mest negativ effekt på andre land. Nederst på listen finner man land som Singapore, Guyana og Luxemburg.

- Det er simpelthen ikke godt nok for et land som liker å se på seg selv som en global leder, mener Gabrielli.

- Regjeringen har i år fremmet en rekke ny politikk innen bærekraft, sirkulærøkonomi, energi, klima og menneskerettigheter i næringslivet. Det blir avgjørende at gjennomføringen av nye bærekraftskrav til finansaktører, åpenhetslov for næringslivet, CO₂-avgift og insentiver for sirkulærøkonomien og mer grønn industri, nå settes i gang for fullt, sier Gabrielli og legger til at «vi har ingen tid å miste».

KLIMAKRISE: Boris Johnson, Storbritannias statsminister, holdt en meget engasjert tale vedrørende klimakrisen under FNs generalforsamling i New York 22. september. Video: AP Vis mer

Omdømme

I forkant av klimatoppmøtet i Glasgow har Dagbladet spurt Steffen Kallbekken og Solveig Aamodt ved CICERO om hvordan Norges klimaomdømme er internasjonalt, og de er samstemte om at det er todelt.

- Norges internasjonale innsats har et veldig positivt omdømme av to grunner: Vi blir ofte tildelt de mest krevende oppgavene i internasjonale forhandlinger, som for eksempel å mekle om vanskelige spørsmål. I tillegg har vi bidratt til internasjonale satsinger, som for eksempel regnskogsatsingen, sier Kallbekken, som er forskningsleder for klimaøkonomigruppen ved CICERO.

- Norges hjemlige innsats, eller manglende innsats, har derimot opplevd mer negativ oppmerksomhet de siste åra. Dette knyttet til vår oljevirksomhet og at vi ikke har lyktes med å kutte klimagassutslippene våre. Før brydde internasjonale medier seg lite om Norges hjemlige innsats, men nå kan man se oppslag om at vi lykkes med elbilsatsingen samtidig som vi pumper opp olje, for eksempel.

TALE: Joe Biden taler for første gang til FNs generalforsamling som USAs president, og snakker blant annet om coronapandemien og klimakrisen. Video: AP Vis mer

Troverdighet

Seniorforsker Solveig Aamodt trekker fram Norges gode rykte i internasjonale forhandlinger.

- Norge har nok et godt rykte i klimaforhandlingene ettersom vi er et lite land med store ressurser og gode diplomater, som ikke utgjør en trussel og har lettere for å spille rollen som brobygger. Samtidig er Norge medlem av den såkalte Umbrella-gruppen, sammen med andre rike land utenfor EU, som for eksempel USA, New Zealand, Canada, Australia og Russland, sier Aamodt og fortsetter:

- Dette er en forhandlingsgruppe som mange vil mene at består av land som er lite villige til å ta ansvar i klimapolitikken, og miljøorganisasjoner har derfor lurt på hvorfor Norge er i denne gruppen. En forklaring kan være at det er få andre allianser hvor Norge hører hjemme.

Samtidig mener hun at Norges hjemlige innsats kan svekke troverdigheten.

- Når det gjelder Norges omdømme som klimanasjon, vet alle at vi tjener masse penger på olje. Vi har gått hardt ut med relativt ambisiøse mål, men så lenge vi ikke tar grep om oljesektoren, vil det trekke troverdigheten vår ned, sier Aamodt og fortsetter:

- Som følge av dette er det enklere for Norge å forhandle med allierte i klimaforhandlingene som USA og EU, men vanskeligere å forhandle med land vi er mer uenige med, for eksempel Brasil. Brasils president (Jair Bolsonaro journ.anm.) er lite villig til å gjøre noe for å motvirke klimaendringene, og når Norge kritiserer Brasils avskoging og vil gi dem penger for å redusere den, kan de lett trekke fram utslippene fra olja og beskylde Norge for grønnvasking.

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble seniorforsker Solveig Aamodt ved CICERO feilsitert. Dagbladet endret artikkelen og la inn de korrekte sitatene søndag 10. oktober klokka 22.42.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer