Sinker og tapere

Tenk om østutvidelsen av EU kunne bidratt til å trekke topplederlønningene ned. Da ville ikke norske ledere blitt hengende sånn etter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET BLIR SPENNENDE

å se i hvilken grad EU-utvidelsen virker inn på lønnsstatistikken for toppledere i Europa. For målt mot de gamle 15 EU-medlemmene blir norske toppsjefer rene «sinker» og «tapere» som, ifølge Aftenposten, lever av «knapper og glansbilder». Blant sinkene finner vi Hydro-sjef Eivind Reiten som fikk 5,7 millioner kroner i lønn i fjor, ikke verst for en gammel Senterparti-mann. I oversikten over sju norske lønnssinker finner også sjefen for vårt tidligere statlige televerk, Telenor-sjef Jon Baksaas, som bare tjener 3,3 millioner. Han må jo rødme av skam når han treffer guttene fra Europa, for eksempel briten Peter Erskine i mobilselskapet MMO2. Han tjener nesten fem ganger så mye. Men en av Baksaas' «sjefer», konserntillitsvalgt medlem av styret, Irma Tystad mener han har en «grei lønn» og «synes egentlig at man skal få svette litt for 3,3 millioner også». Godt at noen beholder bakkekontakten.

SPØRSMÅLET ER

hva som skjer når markedet for glupe topplederemner utvider seg østover. Burde det ikke være noen kandidater som vil jobbe for - la oss si - halvannen million kroner i året, hvis de før har fått 200 000- 300 000 kroner, som burde være en svært god lønn i Polen? Formålet med EU-utvidelsen er jo å utvide markedet, fremme konkurransen og unngå monopoltilstander og kunstig høye priser til beste for oss alle. Det hadde vært fint om konkurransen også førte til et anstendig press på topplederlønningene, fordi det ble flere som ønsket og var kompetente til slike stillinger. Men det er vel en naiv tanke å tro at markedet fungerer slik. Toppledere har en egen evne til å gjøre seg så eksklusive at det til enhver tid bare finnes ei lita gruppe aktuelle kandidater til de feteste jobbene. Styrene fastsetter nemlig kriterier som er så skreddersydde til gutteklubben grei at de ikke engang passer for norske velkvalifiserte kvinner. Og da skal det godt gjøres at de passer for polske.

DET FINNES

dessverre lite forskning på forskjellene i lønn mellom norske og utenlandske toppledere. Det som finnes bygger på tall som er relativt gamle. Men det som finnes burde være tilstrekkelige til å la oss avskrekke av smitteeffekter fra det store utland. Ifølge Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning tjente topplederne i 34 norske børsnoterte selskaper ti ganger mer enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2001. I USA tjente sjefene 90 ganger mer enn sine ansatte. Når man tok med verdien av deres opsjoner, ble forholdet mellom de amerikanske toppsjefene og deres ansatte 210 ganger. Det er omtrent det samme en biskop hadde i forhold til norske bønder på 1300-tallet. Men da var vi i middelalderen, både bokstavelig, materielt og åndelig. Nå er vi kommet så langt at vi kaller menn som tjener mange ganger mer enn sine undersåtter for «tapere» og «sinker».