STORE DEMONSTRASJONER: Studenter i hele landet har demonstrert i et par uker mot en planlagt økning i studentavgiften. 4. oktober eskalerte demonstrasjonene ytterligere. Video: Video: Twitter/Lirandzu Themba via Storyful Vis mer

Sinte studenter demonstrerer toppløst i Sør-Afrika

Mot økt studieavgift. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Demonstrasjoner har foregått i ukesvis på en rekke universiteter i Sør-Afrika. Studentene protesterer mot en planlagt økning av skoleavgiften i 2017, som har et tak på åtte prosent.

Tirsdag 4. oktober eskalerte demonstrasjonene.
Ifølge Reuters angrep studenter politibiler med steiner ved det største universitetet i landet, Witwatersrand University.

Politiet svarte med å avfyre gummikuler og tåregass mot hundrevis av studenter som marsjerte gjennom universitetet i Johannesburg.

Noen kvinnelige demonstranter tok av seg overdelene i protest mot politivolden.

Minst to personer ble arrestert på universitetet i Witwatersrand 4. oktober. Dette skjedde i forbindelse med at politiet ville innføre en rettskjennelse mot offentlige arrangementer ved universitetet.

Gjennomslag i fjor

Protestene mot avgiften startet i fjor, men stilnet da myndighetene frøs avgiftsøkningene og innførte en kommisjon som skulle undersøke den høyere utdanningens finansieringssystem.

Men uroen kokte igjen over da kommisjonen 19. september i år uttalte at avgiftene ville fortsette å øke i 2017, med et tak på åtte prosent.

Noen skoler er blitt stengt som følge av opprøret. Universiteter i landet har advart mot at en gjentagelse av å fryse avgiftene kan skade det akademiske innholdet i skolene.

Press fra universitetene

Elling Tjønneland er Sør-Afrika-ekspert og seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Han forteller Dagbladet om at det er «mye sosial uro i Sør-Afrika».


- Det gir utslag i mange lokale demonstrasjoner og protester. Studentopprøret er den mest markante nasjonale misnøye-aksjonen.

Han påpeker at studentaksjonene i fjor førte til at en planlagt økning i studieavgifter ikke ble noe av, og at slike demonstrasjoner derfor kan få gjennomslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Regjeringen ønsket først å la være å øke skoleavgiften, men gikk så med på inntil åtte prosent, etter press fra blant annet universitetene. Det er de enkelte universitetene som bestemmer, men de kan ikke gå over åtte prosent.

- Kan gå til grunne økonomisk

Tjønneland forteller at ytringsfriheten i Sør- Afrika er god, og at det er «mye livlig debatt i Sør- Afrika nå». Han sier at slike demonstrasjoner i landet likevel har en tendens til å føre til «en del tilfeller av hærverk og vold». Men at toppløse demonstrasjoner, som man kan se i videoen over, ikke er vanlig.

- Så vidt jeg vet var det bare tre studenter som kastet overdelen i dag.

Han forteller at Sør-Afrika ikke har råd til tilby gratis høyere utdanning slik den i Norge, og at universitetene er på vei til å økonomisk gå til grunne om de ikke får økt inntekt fra studieavgiften.

- Utfordringen er at dette opprøret har tatt en retning hvor det ikke er åpent for et kompromiss. Det har beveget seg til at det skal være gratis utdannelse, og dette er noe landet ikke har råd til.

Viser til den voksende misnøyen

Han påpeker at regjeringen har sagt at studenter fra fattige kår og fra den lavere middelklassen skal skjermes fra økningen.

- Landet forsøker å møte problemet med studielån og stipend for fattige. Samtidig er studentopprøret en illustrasjon på hvor galt det kan gå når et sosialt opprør ikke blir gitt en politisk retning, men utarter seg til en ren protest. Slik blir det igjen en illustrasjon på den voksende misnøyen med forholdene i Sør- Afrika.

Han er bekymret for de mulige konsekvensene:

- Om de ikke får studentavgiften må de stenge, og da er de ute på en farlig vei. Jeg vil anta at om man ikke finner en løsning som kan åpne universitetet for regulær undervisning, kan man frykte at universitetene stenger ned på veldig kort tid.

- Den nye studentopprøret har blåst liv i det som var veldig aktivt i fjor. Nå vet man ikke helt hva som kommer til å skje. Det er mye penger vi snakker om, og det er ikke til å komme unna en økning.

Hvit rase-dominanse

Tjønneland trekker historiske linjer til opprøret:

- Opprøret uttrykker en misnøye som har ligget og gjæret i lang tid. Denne misnøyen går ut på at det ikke har skjedd de helt store endringene for folk flest og for svarte. Bak det det egentlig handler om, studieavgiften, ligger det en misnøye over det mange oppfatter som fortsatt hvit-rase dominanse, også på universitetene.

Ifølge Tjønneland pågår det nå en form for mekling, og flertallet av studentene ønsker at universitetet Witwatersrand skal åpnes igjen.