BEST PÅ RØR? Norge har bygget tusenvis av kilometer med rør i Nordsjøen. SINTEF mener vi kan bruke kompetansen på å bli best på hyperloop. Illustrasjon: Oljedirektoratet
BEST PÅ RØR? Norge har bygget tusenvis av kilometer med rør i Nordsjøen. SINTEF mener vi kan bruke kompetansen på å bli best på hyperloop. Illustrasjon: OljedirektoratetVis mer

HYPERLOOP

SINTEF tror hyperloop kan bli det nye internett. Bare rør, mener Høyre

Dette kartet viser hvorfor hyperloop kan bli en gullgruve for Norge. Alle er ikke like begeistret.

(Dagbladet): MDG ba i dag Stortinget se på muligheten for å bygge hyperloop-rørledninger mellom storbyer i Norden.

En rørledning på havbunnen fra Oslo til København skal være en ideell begynnelse, ifølge MDG, som lover en miljøvennlig reise på 40 minutter fra Oslo sentrum til København sentrum.

Partiet tror man kan ha en hyperloop på beina innen 15 - 20, men prislappen er uklar. En lignende rørledning mellom Stockholm og Helsinki har en anslått prislapp på 150 milliarder kroner.

Ved SINTEF i Trondheim er man begeistret for MDGs forslag. SINTEF-forsker Terje Kristensen sier hyperloop kommer med store økonomiske muligheter for Norge.

- Fageksperter hos SINTEF mener teknologien har et enormt potensial - også for Norge. Vi tenker ikke bare på markedet for transport av personer og gods, men også for eksport av kompetanse. I Norge har vi lang erfaring og høy kompetanse på å bygge og drifte transport i rør. Vi har drevet med rørtransport i 60 år. Norske fagmiljøer og kunnskap er dermed svært relevant for etablering og drift av Hyperloop, sier Kristensen til Dagbladet.

Prislappen på den foreslåtte hyperloop-banen til København er uviss. En foreslått hyperloop fra Stockholm til Helsinki har fått et kostnadsanslag på 150 milliarder norske kroner, og på Stortinget deler ikke alle entusiasmen fra SINTEF.

Høyre sier nei

Høyre varsler umiddelbart at de kommer til å stemme ned MDGs hyperloop-forslag.

- Det er veldig prematurt å snakke om hyperloop fra Oslo til København. Høyre er et teknologioptimistisk parti, men vi vil bruke pengene på de store oppgavene vi allerede kjenner til: Bygge ut veinettet, InterCity-linjene og sørge for en effektiv og mer miljøvennlig samferdsel, sier Helge Orten (H).

- Vi har såpass store problemer med å vei og bane per i dag, at vi må prioritere pengene på oppgavene vi allerede står overfor, legger Orten til.

For Høyre er det viktigste å gjennomføre løftene fra Nasjonal transportplan, ikke diskutere undervannstransport til København, sier Orten.

- Vi skal ikke utelukke noe, og hyperloop-teknologien er spennende, men dette handler om ressursbruk. De som jobber med denne teknologien må få teste den først, vise at den fungerer, og så kan vi se nærmere på det. Vi mener det ikke har noen hensikt å starte et stort utredningsarbeid av hyperloop mellom Oslo og København nå. Men en gang i framtida, dersom dette viser seg å være miljøvennlig og effektivt, så kan det bli aktuelt. Men det er nok lenge tid, sier han.

- Det nye internett

Terje Kristensen ved SINTEF kan derimot fortelle Høyre at hyperloopteknologien «utvikles langt raskere enn først antatt».

- Virgin Hyperloop One mener at teknologien vil være klar til bruk allerede om fem til seks år. I Sverige og Finland har de gjennomført en oppstartsstudie med spennende resultater. I Nederland vedtok de i forrige uke å bygge sin første testbane. Interessen for denne teknologien har eksplodert i 2017. Hyperloop kan komme til å bli for transport, hva internett er for flyten av informasjon, forteller Kristensen.

Han ber derfor politikerne våge å tenke nytt i transportsektoren, ikke se seg blinde på dagens etablerte løsninger.

- Det er ønskelig med nye transportalternativ, ikke bare marginale forbedringer av de gamle. Med støtte fra politikere og næringsliv kan kanskje et nytt transportalternativ etableres og ny industri skapes i Norge. For å komme dit trenger vi støtte offensive beslutningstakere som tør å tenke nytt: En utredning av potensialet for Hyperloop i Norge.

Boklöv-bommert

Det var MDGs stortingsvara Per Espen Stoknes som la fram forslag om hyperloopsatsing for Stortinget i dag.

- Norge trodde ikke på farge-tv eller Boklöv-stil. Vi har en historie om å komme seint på banen, men med hyperloop har vi nå muligheten til å komme inn tidlig, sa Stoknes i går.

Per Espen Stoknes viser til at selskapet Hyperloop One vurderer Norden som det stedet i verden hvor de ønsker å implementere teknologien først.

Deutsche Bahn vurderer også hyperloop-reise fra Tyskland og nordover, men selskapene krever at nordiske myndigheter spiller ball og viser interesse før de forplikter seg.

- Hvis vi tør å se framover nå, ligger det enorme muligheter i hyperloop-transport både for folk og fiskeeksport, sa Stoknes videre.