POLEN: «Siri» har dratt til Polen med barna sine, for å unngå norsk barnevern. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
POLEN: «Siri» har dratt til Polen med barna sine, for å unngå norsk barnevern. Foto: Siv Johanne Seglem /DagbladetVis mer

Barnevernsflyktningene

«Siri» flyktet fra barnevernet: Polske myndigheter mener hun er forfulgt i Norge

Kvinnen søker asyl i Polen.

(Dagbladet): I oktober i fjor skrev Magasinet om «Siri», som flyktet fra Norge til Polen med sin åtte måneder gamle datter. Nå melder polske medier at kvinnen oppfyller det første av to obligatoriske krav for å få asyl i landet.

Forfulgt av barnevernet
Det er ytterst sjelden at nordmenn søker asyl i andre stater. «Siri» følte seg forfulgt av det norske barnevernet. Hun fikk gode skussmål fra det norske sykehuset etter fødselen, men barnevernet ikke tok hensyn til dette. De forholdt seg til en bekymringsmelding om kvinnens tidligere medikamentbruk og psykiske helse.

I frykt for å bli fratatt datteren så hun ingen annen utvei enn å forlate landet. Da kvinnen kom til Polen fikk hun tatt hårprøver som dokumenterte at hun ikke hadde brukt andre medikamenter enn Paracet det siste året. I høst søkte hun om asyl i Polen.

Les hele saken om «Siris» flukt fra barnevernet her.

Oppfyller krav
Ifølge polske medier har utlendingsmyndighetene i landet før helga slått fast at den norske kvinnen oppfyller det første av to obligatoriske krav for å få asyl i landet:

Hun er forfulgt i hjemlandet, og det er fare for at hun vil utsettes for brudd på menneskerettigheten hvis hun vender hjem til Norge.

Saken er oversendt til den polske utenriksministeren, som skal avgjøre om det andre kravet for å få asyl i Polen også er oppfylt, nemlig at det er av politisk interesse for Polen å gi søkeren asyl. Saksbehandlingen skal normalt ta 30 dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Republikken Polens Ambassade i Norge bekrefter overfor Dagbladet at utenriksministeren har mottatt innstilling fra Utlendingsmyndighetens sjef om å gi samtykke til å innvilge en norsk statsborger asyl.

- Saken er nå under administrativ behandling. Grunnet nødvendigheten av å sikre persondatabeskyttelse, samt enhvers rett til respekt for sitt privatliv, har Republikken Polens Ambassade i Oslo ikke fullmakt til å gi uvedkommende detaljerte opplysninger angående denne saken, heter det videre i ambassadens uttalelse.

Bryter menneskerettighetskonvensjon
Jerzy Kwasniewski, som i tillegg til å være den norske kvinnens advokat, leder den kon­servative, ideelle, juridiske stiftelsen og tenketanken «Ordo Iuris», mener saken for hans klient langt på vei er vunnet:

ADVOKAT: Jerzy Kwasniewski. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
ADVOKAT: Jerzy Kwasniewski. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet Vis mer

- For oss har det vært viktigst å vise at det innebærer en reell fare for henne å reise tilbake til Norge, og at hun oppfyller kravene om beskyttelse etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Utlendingsmyndighetene sier i sin innstilling at det er liten tvil om at min klient vil miste omsorgen for barnet sitt i Norge, sier Kwasiniewski til Dagbladet.

Utlendingsmyndighetene har slått fast at Norge i denne saken bryter både den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel åtte om retten til et familieliv, og barnekonvensjonens artikkel ni, om retten til å bo sammen med sine biologiske foreldre.

- Det skal mye til for landets politiske ledelse å nekte asyl til en person når administrasjonen mener å ha bevist at hjemlandet bryter menneskerettighetene, sier Kwasiniewski.

«Lav terskel for å ta barn fra foreldre»
Han påpeker at de sentrale elementene i denne spesifikke saken har vært det han karakteriserer som «Norges lave terskel for å ta barn fra biologiske foreldre» og praksisen med to – seks årlige samvær mellom barn som bor i fosterhjem og biologiske foreldre.

Den norske kvinnen hadde ifølge barnevernet en historie med såkalt kaotisk livsførsel og medikamentmisbruk. I tillegg ble hun ansett å ha risiko for depresjon. Det var nok for at de vurderte henne som uskikket som forelder.

- Når det gjelder den norske samværspraksisen sier det seg selv at frekvensen ikke legger til rette for at et barn som er plassert i fosterhjem skal tilbakeføres til biologiske foreldre.

Kwasiniewski legger til at de håper saken skal føre til endringer i det norske barnevernssystemet som gjør at kvinnen i framtida kan reise tilbake til Norge og leve trygt der sammen med barna sine der.

- Enorm lettelse
Den norske kvinnen sier at hun har delte følelser i forhold til hvor saken nå står.

- På den ene siden føler jeg en enorm lettelse over å bli trodd og at kampen for rettferdighet synes å ha nådd fram. På den andre siden en enorm tristhet over at dette skal være nødvendig. Vi skriver 2018, og vi snakker om Norge. Dette er ingen hyggelig sak å bli historisk på, sier hun på telefon fra Polen.

Uansett hvor saken ender nå, er hun ikke ferdig med å kjempe.

- Vi har hele tida vært klare på at vi, uansett utfall i asylsaken, vil klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Jeg har også en datter til, som har vært borte fra meg i tre år. Fokuset nå blir å få saken om hvem hun skal bo hos opp for en ankedomstol i Norge, sier hun.

Rom for forbedringer
Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet sier til Dagbladet at han ikke kan kommentere enkeltsaker.

STATSSEKRETÆR: Tom Erlend Skaug (H). Foto: Høyre
STATSSEKRETÆR: Tom Erlend Skaug (H). Foto: Høyre Vis mer

- På generelt grunnlag kan jeg i at norsk lov er i tråd med menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen, skriver han i en e-post.

Skaug understreker at hensynet til barnets beste er et grunnleggende prinsipp, og at dette også er nedfelt i grunnloven.

- Det er ikke høyere sannsynlighet for at barn blir tatt ut fra sine hjem i Norge sammenliknet med Polen. Tvert om, flere rapporter har vist at antall omsorgsovertakelser i Polen er høyere enn i Norge, skriver Skaug.

Han forteller også at hovedvekten av foreldrene som har kontakt med barnevernet uttrykker at de har tillit til barnevernet, og at de har positive erfaringen med den hjelpen som er gitt.

Samtidig er det rom for forbedringer.

- Vi har satt i gang en generell gjennomgang av saker som omfatter akuttvedtak og omsorgsovertakelser for å få mer kunnskap om barnevernets arbeid og om kvaliteten arbeidet. Denne gjennomgangen utføres av Statens helsetilsyn.

«Siri» sier til Dagbladet at hun kommer til å klage inn saken til EMD.

- Dersom saken blir meldt inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) vil denne vurdere om saken skal behandles der. I fjor ble det kommunisert 9 saker som gjaldt norske barnevernssaker. Det har falt dom i to av dem og det i Norges favør, sier Skaug.