Sirkus Chirac

Jacques Chirac har sittet ti år ved makta, og vært på toppen i politikken i 40 år. Men det ble ingen feiring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): President Jacques Chirac valgte å ikke feire sine ti år ved makta. Det hadde ikke passet midt i en valgkamp som kan ende med et - nytt - sviende nederlag for ham. 40 års karriere, ti år på maktas tinde, tonnevis av løfter, fort glemt, snuoperasjoner, forræderi, piruetter på den internasjonale arenaen: alt hører med til det avisa Libération kaller «Sirkus Chirac».

STÅR DET NÅ FOR FALL? Nei, i hvert fall ikke med en gang. Chirac bedyrer at han blir sittende selv om det skulle ende med et katastrofalt nederlag i folkeavstemningen 29. mai. Han lar det dessuten skinne igjennom at han tenker seriøst på gjenvalg i 2007. Så dagens førtiåringer, som er født og oppvokst med Chirac, vil kanskje ikke oppleve noe annet før de blir 50. Allerede i 1974 ble Chirac statsminister første gang. Han har omgåttes Mao og Bresjnev, truffet Nixon og Willy Brandt og overlevd sju amerikanske presidenter. Muren er falt og verdenskartet betydelig endret. Chirac består. Flere ganger har han tapt viktige valg og vært erklært politisk død. Han har alltid kommet seg på beina igjen og kommet sterkere tilbake. Han virker fullstendig uoppslitelig. I forrige presidentvalg i 2002 fikk han bare 20 prosent av stemmene i første valgomgang. Men så kom en viss Le Pen, og Chirac ble gjenvalgt med 80 prosent av stemmene.

HAN HAR IMIDLERTID IKKE oppnådd stort, i hvert fall ikke på hjemmebane. Hans store løfte var at han skulle redusere det «sosiale bruddet» i det franske samfunnet. Etter ti år har han ikke kommet særlig langt. Gapet er tvert imot blitt større. Nå er det mer enn 10 prosent arbeidsledige, og 22 prosent hos de unge. Og det er faretruende mange flere som lever på en sosial minstelønn. Trass i disse dårlige resultatene tviholder han på sin upopulære statsminister Jean Pierre Raffarin, som velgerne for et år siden sa klart fra at de ikke ville ha lenger. 63 prosent av franskmennene er skuffet over Chiracs aksjon. Likevel tenker han på å få fornyet kontrakten. Hans mest kjente reform er kanskje å ha avskaffet militærtjenesten. Og talen han holdt der han erkjente at den franske staten hadde medvirket til at franske jøder ble deportert. Trafikksikkerheten er også blitt mye bedre under Chirac. Det er ikke så mye å skryte av etter ti år. Chirac har heller ikke klart å riste av seg de forskjellige «affærene» han er involvert i. De kan innhente ham hvis han ikke stiller til gjenvalg.

PÅ DEN INTERNASJONALE arenaen har han gjort seg mer gjeldende. Først og fremst ved sitt nei til Irak-krigen. Det gjorde ham utrolig populær, både hjemme og ute, og ga ham en lenge etterlengtet internasjonal status, som «vis». Det er ved å understreke den franske uavhengigheten av den store amerikanske allierte Chirac har vunnet størst ekko. Han har for øvrig reist 269 ganger til alle verdenshjørner, og alle meningsmålingene bekrefter at han representerer Frankrike bra ute. Han snakker godt nok engelsk til å la seg intervjue på direkten av Larry King, han elsker Japan og særlig sumoene, og han torde å ta hardt igjen mot israelske sikkerhetsvakter som stresset ham. Han var den første franske presidenten som reiste tilbake til Algerie etter Algerie-krigen, og han var den første utenlandske statssjefen som besøkte New York i september 2001. Han har sans for symboler. Chirac, som innerst inne er nasjonalist, har vært en eminent europeer. Både sammen med Helmut Kohl og Gerhard Schröder har han stadfestet den fransk-tyske aksen. Chirac er sine meningers mann. I 1995 våget han å trosse verdensopinionen med atomprøvesprengninger.

DET ER ALLTID NOE heseblesende over Chirac. Han har temperament, og en utrolig energi. Han er bestandig i bevegelse. Han er flere flertall alene. Han kan på samme tid være for skattelette, men for økning av statlige utgifter, eller erklære seg motstander av å oppløse Nasjonalforsamlingen for bedre å oppløse den etterpå. Han er best i valgkamper, og hele tida i valgkamp. Der har han lidd flere sviende nederlag, men alltid kommet seg på beina igjen etterpå. 29. mai blir en ny test. Taper han, kan han neppe stille igjen. Men ingen ting er umulig for Chirac.