Sirkus Hagen

I dag kommer Carl I. Hagen til å avgjøre om Norge skal få ny opera, og hvor den eventuelt skal bygges. Fredag vil han bestemme hvordan det går med statens finanser. Kanskje vil han holde regjeringen Bondeviks liv i sine hender også. I fire dager skal sirkus Hagen prege det politiske Norge. Bare Drillos-seier i kveld kan frarøve ham nasjonens oppmerksomhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så kan vi alle beklage at de andre partiene på Stortinget har stelt det så klokelig til at Hagen igjen kan innta sin yndlingsrolle. Kulturfienden skal avgjøre den viktigste kultursaken etter krigen, den økonomisk uansvarlige skal bestemme nasjonalbudsjettet og den parlamentariske frifanten skal avgjøre hvem som skal ha regjeringsmakta. Det er den lystelige stoda i fedrelandet pr. i dag.

  • Når politikken blir et spill, slik det gjennom lang tid har utviklet seg til, er det i grunnen ikke rart at den største spilleren av alle sitter med de beste kortene til slutt. Så skal det i rettferdighetens og demokratiets navn legges til at velgerne også må ta sin store del av ansvaret. Vi hadde et valg for få måneder siden som gjorde Fremskrittspartiet til Stortingets nest største parti, og som plasserte Hagen i en nøkkelrolle. Nå utfolder han seg i den maktposisjonen velgerne ga ham.
  • I operasaken har Arbeiderpartiet gitt Hagen alle de avgjørende kortene. Det underlige er at partiet takker og bukker for støtten, slik at vi i kveld kan risikere å stå med et vedtak som enten har skrinlagt alle operaplaner, eller som har skutt byggingen ut i en fjern tåke. Når et slikt prosjekt kan gjøres til en byutviklingssak i Oslo, blir det vanskelig å beskylde distriktsrepresentanter for provinsialisme i framtida. De nasjonale dimensjonene er ofret på bekostning av en tunnel og trafikkmaskin i Bjørvika, selv om hele landet skal betale regningen. Derfor kan dagen i dag ende opp i en enda større nasjonal ulykke enn om Drillos skulle tape for Skottland.
  • Når operaslaget er over, blir Hagen stående i sentrum under oppgjøret om revidert nasjonalbudsjett. Nå er det ikke rare greiene igjen av det forslaget finansminister Restad opprinnelig sendte over til Stortinget. Den pakka i fire punkter som nå ligger på bordet, er blitt skamfert til det ukjennelige i de mange rundene blant partiledere og i finanskomiteen. Skal denne pakka redde norsk økonomi, er det ikke mye håp igjen. I går gjorde Hagen det klart at han vil stemme imot hele pakka. Bare Høyre støtter den. Det er fortsatt mulig for regjeringen å løsne hyssingen, slik at det kan stemmes over hvert enkelt element i pakka. Så stor økonomisk betydning vil ikke det ha, mye tyder på at norsk økonomi står overfor langt større utfordringer enn revidert nasjonalbudsjett legger opp til. Det er nok å minne om at gårsdagens oljepris gikk under 11 dollar fatet, og at Olav Gran-Olsson og Hermod Skånland snart kan bekymre seg for underskuddet på statsbudsjettet igjen.
  • I budsjettsaken har regjeringen og dens partier på Stortinget vært rause med å gi Hagen gode kort til sluttspillet. Men hvis Bondevik setter sin stilling inn på denne pakka, vil Hagen for alvor blomstre i sin rolle. Hagen senket i sin tid Willoch og hindret Presthus fra å bli statsminister med en tomannsgruppe på Stortinget. Hva kan han ikke gjøre med all sin makt i dag? Problemet for Hagen er at det fortsatt er for stor risiko å felle Bondevik og få Jagland tilbake. Det sa han ganske klart i Dagsrevyen i går kveld. Det kan i stedet ende med at Hagen kryper til korset. Da vil han i stedet forsøke å framstille det som en redningsaksjon for den forfulgte, men populære Bondevik. Det bør ikke forundre noen om han lykkes i det spillet også.