ALLEREDE FØR PER-KRISTIAN FOSS rakk å holde sin finanstale i går, var Siv Jensen sjokkert og nedbrutt. Straks Foss var ferdig, var Carl I. Hagen skuffet på vegne av det norske folk. Intet mindre. Budsjettet var bare trist, og Hagen hadde nesten lyst til å gråte. Heldigvis klarte folkets talsmann å holde tårene såpass tilbake at han fikk gått samtlige intervjurunder til langt på kveld. Men det var ikke småtterier å høre fra de andre partiene heller. Sjelden har et statsbudsjett blitt sablet så kraftig ned som i går. Den mildeste kommentaren kom faktisk fra Kristin Halvorsen, som syntes kjempesatsingen på barnehager var verdt et nærmere studium.

REGJERINGEN HADDE VARSLET et stramt budsjett, og holdt løftet. Så har en del andre løfter måttet vike. Det overordnede målet er et budsjett som kan gi lavere rente og svakere krone. Det vil kunne snu tendensen til høyere ledighet og redde arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Prioriteringer må de fleste regjeringer gjøre uansett partifarge. Opposisjonens privilegium er godsakene. Det spesielle ved dagens situasjon er at budsjettet høster storm fra alle kanter. Den går over hele registret fra krav om langt mer skatte- og avgiftskutt til kritikk av de samme lettelsene. Slikt blir det ikke flertall i Stortinget av.