Sirkus Saddam

Så er erkefiendene i gang igjen. Saddam Hussein vil kaste ut amerikanske våpeninspektører fra Irak og truer med å skyte ned amerikanske spionfly. Bill Clinton truer Saddam med våpenmakt om han ikke adlyder FN-resolusjonene til punkt og prikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men Saddam skal som vanlig ikke gis noe banesår, bare skytes litt i foten. Det vet han så inderlig godt. Derfor kan han uten særlig fare utfordre verdenssamfunnet gang på gang.

  • I 1991 kunne den vestlige alliansen i Golfkrigen ha styrtet Saddam, både ved hjelp av egne soldater og irakiske opprørere. En opprørsgeneral var vitne til at amerikanerne sprengte i lufta et stort irakisk våpenlager som Saddam-motstanderne selv kunne fått. Verken Vesten eller Iraks arabiske naboer var interessert i at Saddam skulle bli styrtet. Interessen er ikke større i dag. For Saddam betyr regional stabilitet, så absurd det enn kan høres.
  • Opprørskoalisjonen i 1991 besto av shia-muslimer i sør, kurdere i nord og frafalne Saddam-soldater. USA fryktet at shia-muslimene ville alliere seg med sine religiøse trosfrender i Iran om de klarte å styrte Saddam. Både amerikanere, tyrkere og andre var redde for at kurderne etter en eventuell seier ville opprette sin egen stat. Frykten var trolig ubegrunnet, men ett er sikkert: Faller Saddam, blir det etter alle solemerker kaos og borgerkrig i Irak. Det finnes ingen bærekraftig opposisjon, og mye skal hevnes etter flere tiår med despoti. Uroligheter i Irak kan også smitte over til andre områder i Midtøsten.
  • FNs våpeninspektører skal ha vært på sporet av ulovlige biologiske og kjemiske våpen i Irak, og dette blir hevdet å være hovedgrunnen til at Saddam vil kaste amerikanske inspektører ut av sitt land. At FNs sikkerhetsråd med USA i spissen for en drøy uke siden ville skjerpe straffetiltakene mot Irak, er trolig et ytterligere moment. Men det er også en grunn til. For kort tid siden måtte Saddam stramme inn på de allerede knappe matrasjonene hans folk får. Matmangelen er ikke minst en konsekvens av FN-sanksjonene, og Saddam må av og til vise sitt folk at han fremdeles kan vise muskler. Slikt er viktig på de kanter av verden.
  • Uansett hva irakere flest mener om sin diktator, synes så godt som alle at de blir urettferdig behandlet av verdenssamfunnet. Irak har måttet tåle utrolig harde straffetiltak etter invasjonen av Kuwait i 1990. Mange irakere mener de blir verre straffet enn tyskerne ble etter Hitlers ugjerninger. Det som uansett er et faktum, er at straffetiltakene rammer den jevne iraker, først og fremst barn.
  • Mens amerikanerne leder an i kampen for at sanksjonene skal vedvare, begynner stadig flere å se det urimelige i saken. Derfor feilberegnet Saddam sitt internasjonale publikum denne gang. Ved bare å kaste ut amerikanerne ville han gi USA et spark på leggen. I stedet hisset han på seg hele FN. Nå snakkes det ikke om barn som dør av mangel på mat og medisiner, men om en irakisk demon som har nok kjemiske og biologiske våpen til å utrydde en hel verden.
  • I dag begynner FN-diplomaten Jan Eliasson og to kolleger arbeidet med å prøve å løse konflikten i Bagdad. De har tre- fire dager på seg. Forhandlinger er det ikke snakk om, men den erfarne svensken vet at diplomatiets språk er viktigere enn bombenes. Spørsmålet er også om FNs sikkerhetsråd er interessert i å starte en mini-krig mot Saddam Hussein.
  • Frankrike, Kina og Russland har store økonomiske interesser i det oljerike Irak. De tre landene vil gjerne sette Saddam på plass politisk, men ønsker ikke å se milliardkontraktene forsvinne i en sky av bomber og granater. På verdens oljemarkeder følges også utviklingen fra time til time. En ny konflikt i Golfen kan føre til en midlertidig økning i oljeprisene og derfor også mer penger i den norske statskassa. En «fredsavtale» mellom Irak og FN vil føre irakerne fram i oljeprodusentenes elitedivisjon igjen - med lavere oljepriser som sannsynlig resultat. Kampen om oljen er også et viktig element i sirkus Saddam.