Sirkus Saddam

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jan-Erik Smilden

jes@dagbladet.no

DET VAR INGEN YDMYK

og kuet eks-president Saddam Hussein som i går sto fram for den irakiske spesialdomstolen i Bagdad. Nå skal Saddam svare for sine mange synder som irakisk diktator. Blant anklagepunktene er massakrer, bruk av kjemiske våpen mot kurdere, forbrytelser begått under krigen mellom Irak og Iran og forbrytelser begått under sjiaopprøret i Sør-Irak etter Kuwait-krigen i 1991.

Formelt er Saddam Hussein og elleve av hans medsammensvorne overlatt de irakiske myndighetene, som på papiret fikk overført suvereniteten fra de amerikanske okkupasjonsmyndighetene mandag. Men reelt sett er Saddam fremdeles USAs fange. Og det var amerikanerne som også hadde regien i går.

Saddam ankom i amerikansk militærhelikopter, han ble fraktet i en amerikansk bilkonvoi og han hadde amerikanske håndjern og lenker. Den 30 minutter lange seansen for spesialdomstolen i den amerikanske militærbasen Camp Victory i et av Saddams tidligere palassområder ble ikke sendt direkte, men i opptak etterpå. Tv-kanalen CNN kunne opplyse at bildene var klarert av amerikanske militærmyndigheter. Det var ikke lyd på de første opptakene.

HVORFOR VAR SÅ

amerikanerne nødt til å sende Saddams framtreden i retten i opptak? Var de redde for at han skulle si noe som kunne kompromittere USA? Uansett hvor stor fiende Saddam Hussein har vært av amerikanerne siden 1990, er det et faktum at USA støttet ham under krigen mot Iran fra 1980 til 1988. Den gang var Saddam også en brutal diktator, men da sloss han mot Irans leder ayatolla Khomeini som USA hadde et meget dårlig forhold til.

Saddam hadde ingen forsvarer i retten, og fra Jordans hovedstad Amman klagde flere av hans advokater over at de ikke hadde fått den nødvendige informasjon om sin klient. Advokatene, som hevder spesialdomstolen er ulovlig, har også nektet å reise til Irak før de har fått sikkerhetsgarantier. Eks-diktatoren sjøl nektet å skrive under på de midlertidige tiltalepunktene fordi han ikke hadde fått ha advokat til stede.

-  Alt dette er et teater. Den virkelige forbryteren er Bush, sa Saddam under gårsdagens rettsmøte. Han bidro sjøl sterkt til å gjøre seansen til en teaterforestilling.

HAN HEVDET

fremdeles å være Iraks president, han omtalte kuwaiterne som hunder, og sa at han bare hadde hørt om gassangrepene mot kurderne i byen Halabja i 1988, der omlag 5000 mennesker ble drept. Da han ble spurt hvor han bodde, sa at at han hadde bolig i «hvert eneste irakiske hus». Det var ingen angrende synder som fram foran domstolen.

Irakere flest, ikke minst sjiamuslimer og kurdere, er glade for at diktatoren Saddam nå må svare for sine forbrytelser. Men det er viktig at denne rettssaken blir så rettferdig som mulig og at den får troverdighet, ikke minst i den arabiske verden. Den nye irakiske regjeringen har gjort det klart at den vil gjeninnføre dødsstraffen som de amerikanske okkupasjonsmyndighetene opphevet, og statsminister og tidligere Saddam-offiser Iyad Allawi sier at han helst ser Iraks eks-leder henge i galgen. Fra vestlig EU hold er det bekymring over at Saddam Hussein og noen av hans medsammensvorne kan bli henrettet. Nye medlemmer som Latvia og Polen, har et mer avslappet forhold til Saddams framtidige skjebne.

TROLIG KOMMER IKKE

Saddam Husseins sak opp for retten før til neste år, når det forhåpentligvis har vært frie valg i landet. Rettsaken kan vare i månedsvis, kanskje i flere år. Det er en sak som vil sette de nye makthaverne i Irak på en prøve. Det er også en sak som - om alle fakta komer på bordet - kan få ubehagelige konsekvenser ikke bare for Saddam sjøl, men også for hans tidligere allierte i Washington, London og Paris.

Nå er det viktig at Saddams rundt tjue advokater får anledning til å sette seg inn i saken mot sin beryktede klient og at de får komme til Bagdad. Selv om juriske eksperter mener at Saddam ikke nødvendigvis hadde krav på en advokat i går, hadde det sett litt penere ut om ikke eks-diktatoren hadde sittet alene overfor dommeren og spesielt innbudte. Men litt sirkus ville det nok blitt uansett.