SKREKKSCENARIOET: Sissel Wilsgård (61) ble ført ut blant de første fra regjeringskvartalet etter terrorbomben. Det var hennes blodige ansikt som først viste verden hva som hadde skjedd på Oslos blodigste dag. FOTO: Torbjørn Grønning/Dagbladet
SKREKKSCENARIOET: Sissel Wilsgård (61) ble ført ut blant de første fra regjeringskvartalet etter terrorbomben. Det var hennes blodige ansikt som først viste verden hva som hadde skjedd på Oslos blodigste dag. FOTO: Torbjørn Grønning/DagbladetVis mer

Sissel ble terrorens blodige ansikt

Tildekket av blod ble Sissel Wilsgård (61) hjulpet vekk fra regjeringskvartalet. Her forteller hun sin historie. - Jeg vil vise at terroristens skader kan helbredes, sier hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Med meg går det bra» (Dagbladet): -Jeg er født og oppvokst i Båtsfjord i Finmark og livet har gitt meg en del erfaringer som gjør at jeg tåler mye, forteller Sissel Wilsgård.

Den styrken kom godt med da terrorbomben detonerte utenfor regjeringskvartalet.

Da satt hun i høyblokkas åttende etasje, vendt mot Grubbegata, og utferdiget beredskapsplaner for de menneskene Norge sender ut i internasjonale operasjoner. Sissel jobbet med planverket for varsling av pårørende.

- Det dumpe drønnet var veldig lett å kjenne igjen. Jeg har selv vært i Afghanistan på jobb, og skjønte med en gang at det var en bombe. For mitt vedkommende ble jeg reddet av bombefilmen som var på kontorvinduet. Ruta falt inn over pulten som et teppe, sier hun.
Fikk hjelp av isbjørn Rundt henne oppsto det totale kaos av glass, inventar og kjente stemmer som skrek ut sin frykt.

-Jeg hørte at de ropte om hjelp inne fra lovavdelingen. Min tanke der og da, var at det var til liten nytte. Jeg måtte bare komme meg ut for egen maskin. På veien ut gikk jeg på den utstoppede isbjørnen inne på polaravdelingen, da skjønte jeg at jeg gikk feil, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På sin vei ut av bygget var tankene mange og sterke. Først var Sissel bekymret for at trappene skulle være ødelagte. Tankene om kaoset som preget evakueringen av tvillingtårnene i New York, var påtrengende. Men mest av alt husker hun den spesielle stillheten som oppsto i minuttene etter smellet.

- Jeg reflekterte over den totale stillheten. Det var ingen rop, ingen lyd. Det var en dølgendes stillhet i bygget, beretter hun.

At det er en nordmann som står bak angrepet på egen befolkning, kommenterer hun på følgende måte:

- Jeg har valgt å ikke å forholde meg til Anders Behring Breivik.
Gjensyn med fotografen På vei ut av regjeringskvartalet møtte hun de første pressefotografene. Og bildet av hennes blodige ansikt ble dagen etter slått opp verden over. Bildet ble tatt av Dagbladets fotograf Torbjørn Grønning.

- Jeg så det var fotografer som tok bilde av oss på vei ut. Det er viktig at disse bildene kommer ut og viser hva som skjer i terroraksjoner. Men like viktig er det at jeg nå kan vise at jeg blir helbredet og frisk igjen. Jeg har allerede tatt ut de første stingene jeg fikk på legevakta. Med meg kommer det til å gå bra, sier hun og Dagbladets fotograf nikker ettertenksomt før han sier: -  Jeg tenkte at bildet av deg kunne brukes, siden du kom ut for egen maskin.

Sissel var blant de som kom først ut fra regjeringskvartalet. På bildet blir hun leid ut av en kollega. Hun forteller at hun egentlig hadde mest lyst og gi trøst og dele ut klemmer til de andre i følget.

- Men jeg var full av blod og ville ikke grise dem til med blodet mitt, sier hun.

FØLESESLADET: Dagbladets fotograf Torbjørn Grønning. møter igjen Sissel Wilsgård (61). - Det var ganske sterkt å se meg selv i avisene. Men det er viktig at media viser hva som har skjedd, sier hun. Foto: Erik hattrem / Dagbladet (MMS)
FØLESESLADET: Dagbladets fotograf Torbjørn Grønning. møter igjen Sissel Wilsgård (61). - Det var ganske sterkt å se meg selv i avisene. Men det er viktig at media viser hva som har skjedd, sier hun. Foto: Erik hattrem / Dagbladet (MMS) Vis mer

Det var ingen ambulanse som fraktet Sissel bort, hun ble satt sammen med de andre på en rutebuss. Det ble en svært spesiell opplevelse for 61-åringen.

- Det var ganske surrealistisk det hele. På bussen ble alle busstoppene lest opp over høyttaleren og vi satt der som en ganske lurvete gjeng, forteller hun og trekker på smilebåndet.

Tilbake på jobb Sissel har den siste uka brukt mye tid på å snakke med folk rundt seg om sin dramatiske opplevelse. Nå ser hun fram til å komme seg på jobb igjen. Justisdepartementet er hennes stolthet, og høyblokka er selve grunnsteinen for henne og kollegaene.

- Det skal bli godt å komme tilbake på jobb. Jeg håper inderlig det blir i høyblokka. Den betyr mye for de fleste av oss. Jeg følte meg faktisk veldig trygg i den, sier hun.

Den tryggheten har ikke en ensom terrorist og massedrapsmann greid å rikke én millimeter. Sissel skal tilbake. Det er de andre som er berørt, hun skjenker sine innerste tanker.

- Hele landet vårt er berørt. Han har drept uskyldige barn og ungdommer. Det er Norge som er angrepet av én enslig person. Jeg syns fryktelig synd på hans mor, avslutter hun med avdempet stemme.

OFFER: Sissel Wilsgård ble rammet av bomba i regjeringskvartalet. Blodet fosset. I dag vitner stingene i ansiktet om hva hun har vært gjennom.
- Jeg har valgt å ikke å forholde meg til Anders Behring Breivik, sier Sissel. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
OFFER: Sissel Wilsgård ble rammet av bomba i regjeringskvartalet. Blodet fosset. I dag vitner stingene i ansiktet om hva hun har vært gjennom. - Jeg har valgt å ikke å forholde meg til Anders Behring Breivik, sier Sissel. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer