Sissi (14) drept 22. juli: Slik takler familien sorgen

- Vi er her i dag. Så vidt. Vi har valgt å leve det livet som Sissi ikke fikk, sier Vanessa Svebakk, moren til det yngste drapsofferet på Utøya.

MISTET DATTER OG SØSTER: Familien Svebakk-Bøhn som mistet søsteren og datteren Sharidyn - Sissi - på Utøya, har måttet kjempe seg gjennom årene etter terroren. Fra venstre far Odd Roger, Sydney, Savannah og mor Vanessa. Foto Kristin Svorte
MISTET DATTER OG SØSTER: Familien Svebakk-Bøhn som mistet søsteren og datteren Sharidyn - Sissi - på Utøya, har måttet kjempe seg gjennom årene etter terroren. Fra venstre far Odd Roger, Sydney, Savannah og mor Vanessa. Foto Kristin Svorte Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DRAMMEN (Dagbladet): Første skoledag, på åpningen av en ungdomsskole i Drammen i august 2010, går ei blid tenåringsjente opp til sin nye lærer.

- Hei, jeg heter Sissi, og du kommer til å se mye av meg, sier hun smilende.

Sissi, som er kallenavnet hennes, er Sharidyn Svebakk-Bøhn. Det er sånn hun er: «Konstant blid», sier moren hennes.

Åpen, rett-på-sak, tillitsfull og lett å bli kjent med for dem hun møter. Om de så er popstjerner i gruppa Donkeyboy eller Aleksander Rybak - eller selveste Gro Harlem Brundtland.

Terrorangrep

11 år seinere møter Dagbladet familien hennes hjemme i Drammen.

Nå er det 10 år siden den da 14 år gamle jenta ble det yngste offeret i terrorangrepet på Utøya den 22. juli 2011.

TRE SØSTRE PÅ «S»: Sharidyn Svebakk-Bøhn, Sissi som hun ble kalt, var den eldste av tre søstre med navn som begynte på S: Fra venstre Savannah, Sharidyn og Sidney. Foto: Privat
TRE SØSTRE PÅ «S»: Sharidyn Svebakk-Bøhn, Sissi som hun ble kalt, var den eldste av tre søstre med navn som begynte på S: Fra venstre Savannah, Sharidyn og Sidney. Foto: Privat Vis mer

En mann som året etter fikk en 21 års forvaringsdom for massemord på 77 personer, sto bak terrorangrepene.

- Egentlig trenger vi ikke ha noe mer diskusjon om ham. Det han sto for, trenger vi ikke, sier Sissis søster Savannah (17).

Hun likner på Sissi, med langt mørkt krøllete hår. Søstera hennes, Sydney (11), likner enda mer.

- Hadde jeg visst ...

Før angrepet mot Utøya var de tre søstrene - alle med fornavn som begynner på S - og foreldrene en nesten komplett kjernefamilie.

- Vi manglet bare bikkja, sier faren, drammenseren Odd Roger Bøhn.

Moren Vanessa legger et bilde av en fem måneder gammel Sissi på stuebordet. Det er fra stranda i Mount Maunganui, der moren er fra. På bildet er hun ett år yngre enn yngstejenta Sydney var da Sissi ble drept. Vanessa synes det er et vakkert minne.

- Om jeg hadde visst at Sissis liv skulle ende sånn, så hadde vi aldri kommet til Norge, sier Vanessa, som vokste opp i en norsk-maori familie på New Zealand.

Hun har halve slekta der, og resten på Sunndalsøra.

Minneside

Vi glemmer ikke 22. juli

- Vi er her. Så vidt

Med all humoren, smilene, de gjennomtenkte resonnementene, virker familien Svebakk-Bøhn harmonisk for den som møter dem for første gang.

At de har måttet kjempe seg gjennom åra etter terrorangrepet - og at de fortsatt gjør det - tar lengre tid å finne ut.

- Vi er her i dag. Så vidt. Vi har valgt å leve det livet som Sissi ikke fikk, sier Vanessa.

«KONSTANT BLID»: Det sier moren Vanessa om Sissi. Foto: Privat
«KONSTANT BLID»: Det sier moren Vanessa om Sissi. Foto: Privat Vis mer

Ti år etter 22. juli 2011 snakker familien ut i Dagbladet om hvordan de har greid seg gjennom disse åra - og om hvem og hva de synes er verd å minnes etter det verste terrorangrepet i Norge i fredstid.

RØRENDE: Utøya-overlevende Viljar Hanssen får rørende overraskelse av svensk journalist. Se hele SVTs Utøya-dokumentar her: https://www.svtplay.se/video/31673342/utoya-aldrig-glomma-aldrig-tiga?position=2265&id=eWXbWRV. Video: SVT. Klipp: Klaus Holm Fjellro / Dagbladet TV. Vis mer

Pusterommet

Da de mistet Sissi, tok familien et valg som må ha overrasket mange.

Etter en 16 ukers rettssak - Vanessa synes det burde ha greid seg med en tilståelsesdom, som tar mye kortere tid - hadde familien fått nok. Etter 18 måneder syntes de at det hadde blitt så mye, og at ofrene kom i bakgrunnen.

- Det å sette mer fokus på dem som ble drept fjerner ikke fokus fra det som skjedde, sier Odd Roger.

Pressen maste om intervjuer. Ustanselig ble de minnet om det forferdelige som hadde skjedd.

De trengte et pusterom, og den 7. februar 2013 dro de ut på en reise verden rundt som varte i et år.

Om dem som strever

Det ble en fantastisk reise, selv om det også var vanskelig å dra fra Norge mens de arbeidet seg gjennom sorgen og savnet.

- Vi brukte et helt år på å ta vare på hverandre og særlig de to små jentene våre. Vi fant ut at vi ville ha Sissi med oss uansett hvor vi dro, og at minnene ikke var stedbundet til Drammen, forteller Vanessa.

Hun er glad for å ha gjort det, men også bekymret for alle de etterlatte som har måttet jobbe for fullt samtidig som de har strevd med sorgen. Eller enda verre: Som ikke har vært i stand til å jobbe.

Vanessa mener at det er en stor mangel på sosio-psykologiske tiltak for de etterlatte.

- En av tre etterlatte er arbeidsuføre. Hva er det for noe, i et land som Norge?, spør hun, og sier at mange av dem sliter med traume og posttraumatisk stress (PTSD).

Hun frykter at mange ikke har fått den oppfølging og tilrettelegging de trenger.

Det vanskeligste

- 10 år etter den verste dagen i vårt liv, er det svært mange som fortsatt sliter, sier Vanessa. Hun tror at behovet for hjelp er større nå enn for ti år siden, fordi det hittil har blitt for lite prioritert.

MØTTE ALEXANDER: Sissi var åpen og tillitsfull, og lett å bli kjent med. Her sammen med artisten Alexander Rybak. Foto Privat
MØTTE ALEXANDER: Sissi var åpen og tillitsfull, og lett å bli kjent med. Her sammen med artisten Alexander Rybak. Foto Privat Vis mer

Det vanskeligste er det likevel ingen som kan hjelpe med.

- I sorgen, å stå i hverdagslige ting er noe av det vanskeligste man gjør. Og du kan ikke bestille noen som kan feire jul for deg. Eller halloween. Det må du stå i selv, sier Vanessa.

Sånt ble lettere for Svebakk-Bøhn familien da de la ut på reisen, og kunne bruke dagene på hverandre. Halve tida var de i Vanessas første hjemland New Zealand.

De var også i London, Mumbai, Kuala Lumpur, Bali, Australia og USA og flere andre steder. Hele veien var Sissi med.

Et av de beste minnene er fra Den kinesiske mur.

Vakkert - og vondt

For at de skulle få sommer hele veien, hadde de bestemt seg for å følge sola. Men en dag i Kina sa Savannah plutselig at hun savnet snø.

Den neste dagen skulle de til Den kinesiske mur, og våknet til snø. Odd Roger forteller om sola som brøt gjennom skyene og tinte opp snøen langs det enorme byggverket.

- Det var så vakkert, sier han.

- Det var da vi sto der på muren at tårene kom. Det var første gang at det gikk det opp for meg at «dette er en opplevelse som Sissi aldri kommer til å ha», forteller Vanessa.

Da Dagbladet spør Sydney hva hun husker fra turen, svarer hun «ingenting». Men hun synes at bildene fra Den forbudte by i Beijing er kule.

Husker ikke Sissi

Fordi hun var så liten da Sissi ble drept, kan Sydney heller ikke huske noe om henne. For foreldrene er det noe av det såreste.

Det er det for Sydney også.

- Hvis det som skjedde 22. juli ikke hadde skjedd, ville jeg ha hatt mine egne minner, sier hun stille.

Men etter at hun har fått en klem fra mamma, går hun for å leke med venninna Anastasia, som er på besøk.

Bestevenninna

Familien kom hjem fra reisen verden rundt, og gikk videre med sine vanlige liv. Savannah fortsatte med å gå i sin eldste søsters fotspor.

- Hun var min bestevenninne, og jeg savner henne hver eneste dag, forteller hun da vi har blitt med familien til Sissis gravsted.

De siste åra har Savannah ofte vært innom graven, i perioder flere ganger i uka. Da har hun satt seg ned og «snakket» med Sissi, om det som skjer, om hva hun ville ha gjort.

Men da hun for tre år siden fylte 14 år - så gammel som Sissi var da hun ble drept - tenkte hun at hun var der hvor Sissis fotspor sluttet.

Savannah fikk overtalt foreldrene til å godta at hun dro for å overnatte på sommerleir på Utøya i 2018, for å gjøre det som Sissi aldri fikk gjort: Å reise hjem igjen til foreldrene.

Arbeiderbevegelsen

- Det var gøy på Utøya. Og jeg er fortsatt med i AUF, forteller Savannah.

På den måten fører hun videre en gammel familietradisjon:

Helt tilbake til Sissi, Savannah og Sydneys tippoldefar har familien vært tilknyttet arbeiderbevegelsen - men på ulike måter.

- Jeg er ikke et aktivt medlem, og det planlegger jeg heller ikke å bli. Sissi hadde det på akkurat samme måten. Hun dro til Utøya for å ha det fint, for å bli kjent med folk, og for å komme vekk fra oss i familien, sier Savannah.

- Fra hvem? sier Vanessa ertende.

- Ok. Fra meg, innrømmer Savannah.

De forklarer at Sissi den sommeren hadde hatt jobben med å passe lillesøstrene Savannah og Sydney - og at hun var veldig klar for noen dager alene.

- Sissi hadde det gøy

- Datteren vår hadde det veldig gøy på Utøya, fram til den dagen hun ble drept. Jeg tror ikke det er mange som ikke har det gøy på Utøya. Hvilken tenåring ville ikke hatt det gøy, ei uke borte fra foreldrene, spør Vanessa og ler.

Men hun blir raskt alvorlig.

- Sissi ble skutt to ganger i ryggen mens hun løp. Noen av dem som døde ble skutt fem eller åtte ganger. Det var ondskapsfullt. Vi snakker om Sissi for å minne datteren vår og huske det mennesket som har gått bort. Hennes levde liv, som vi savner, har ingenting med politikk å gjøre, sier Vanessa.

Hun mener at oppgjøret med den skyldige var over den dagen han fikk dommen sin. Nå synes hun terroristen og det han sto for får for mye oppmerksomhet - på bekostning av ofrene.

- 22. juli blir sterkere hvis man skjønner at de som mistet livet hadde et verdifullt liv, sier Odd Roger.

Hilste på Gro

Selv mye av dagen den 22. juli 2011, det som seinere ble den verste dagen i så manges liv, hadde Sissi det fint på Utøya.

GLEMMES IKKE: Familien Svebakk-Bøhn mistet datteren og søsteren Sissi på Utøya. Her er mor Vanessa ved minnesmerket over de Utøya-drepte i Drammen. foto Kristin Svorte
GLEMMES IKKE: Familien Svebakk-Bøhn mistet datteren og søsteren Sissi på Utøya. Her er mor Vanessa ved minnesmerket over de Utøya-drepte i Drammen. foto Kristin Svorte Vis mer

- Til og med den fredagen, da det regnet så veldig, hadde Sissi det gøy. Denne ondskapen, den tok noen andre med dit, sier Vanessa.

Da Sissi noen dager seinere skulle begraves, kom tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i begravelsen.

- Da sa Gro at Sissi hadde kommet bort til henne på Utøya og sagt: «Hei, jeg heter Sissi, og mammaen min er fra New Zealand», forteller Vanessa.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer