NYKOMMER: Brunskogsnegla hører ikke naturlig hjemme i Norge, men har slått seg godt til rette. Foto: Berit Roald / SCANPIX
NYKOMMER: Brunskogsnegla hører ikke naturlig hjemme i Norge, men har slått seg godt til rette. Foto: Berit Roald / SCANPIXVis mer

Fremmede arter i norsk natur:

Sist kom brunsnegla. Nå får vi vite hvilke nye uønskede arter som har invadert Norge

- Med «økologisk risiko» mener vi den risikoen fremmede arter kan utgjøre for arter og naturtyper i Norge.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Artsdatabanken inviterer i dag til en konferanse der de for første gang på seks år lanserer «Fremmedartslista» og vurdering av artenes økologiske risiko.

Lista vil bestå av arter som er fraktet til Norge fra andre land, og som utgjør en risiko for norsk natur, insekter, andre dyr, fisk og annet sjøliv.

Forrige gang en slik liste ble laget, var i 2012. Den kanskje mest kjente arten som da ble presentert, er den, for mange, uønskede brunskogsnegla, som kom som blindpassasjer med importerte hageplanter.

Andre arter som allerede står på lista - og som har blitt store og kostnadskrevende miljøproblemer, er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, rynkerosen og sitkagrana.

Milliard-kostnad

I fjor ble det meldt om en enorm økning av den svartelistede og fremmede arten «pukkellaks».

Bare i august i fjor tok Naturtjenester i nord, laksefiskere og frivillige opp flere tusen pukkellaks fra elvene i nord, blant annet fordi man frykter at de er bærere av sykdommer og parasitter som smitter laks og ørret.

«Pukkellaksen er en art som kan bli veldig tallrik. Dette kan påvirke andre fisk og hele økosystem. Det kan også påvirke utøvelse av fiske», skrev Fiskeribladet.

Økt import og reise

Årlig koster fremmede arter samfunnet opp mot fire milliarder kroner bare i Norge, skriver Sabima på sine nettsider, basert på en utredning gjort av Vista Analyse.

Generalsekretær Christian Steel i Sabima forteller at det særlig de siste 100 åra har vært en kraftig økning av nye, fremmede og uønskede arter, som har kommet til Norge.

- Årsaken er økt reise og handel mellom Norge og resten av verden, forklarer han.

- Noen arter kommer fordi vi bevisst har tatt dem inn, mens andre kommer som blindpassasjerer, fortsetter han.

Hvilke nye arter som vil stå på lista som legges fram i morgen, er ikke kjent. Artsdatabanken vil presentere dem både på sine nettsider og under konferansen klokka 11.00.

- Tar over landskapet

Det er mennesker som er skyld i at de fremmede artene kommer inn i Norge, og truer norsk natur, forteller Steel i Sabima.

- Noe kommer med kofferten, men det meste kommer nok via kommersiell import av varer.

- Når det gjelder fremmede arter i sjøen, er det det en utfordring at lastebåter fylles med ballastvann i utlandet, for eksempel på østkysten av USA, som igjen tømmes i norske farvann. Da følger for eksempel plankton og krepsdyr som ikke hører hjemme her, og som kan være mer konkurransesterke enn artene som lever i samme fauna, sier Steel.

- Heldigvis er reglene for ballastvann strammet inn, påpeker han.

En av ti av fremmede arter vi finner i norsk natur tåler så godt det norske klimaet at de tar over landskapet og konkurrerer ut artene som var der fra før gjennom å ta over levestedene deres, spise dem eller spise maten deres, ifølge Sabima.

Snegle, lus og bille

Når det gjelder brunskogsneglen, finnes det en tidsregning før og etter dens inntreden i norsk natur og norske hager, mener Steel.

- Den er ikke bare til bry for hageeiere, men spiser også opp avlinger, og skaper problemer for landbruket da den kan forurense fôret til kyr. Her i Norge har den dessuten ingen naturlige fiender, og er derfor omtrent umulig å stoppe, sier han.

Laksefiske er en stor økonomi i Norge, men trues her av den såkalte lakselusa.

- Parasitten har kommet hit med importert levende laks fra Øst-Europa, der laksen har tålt parasitten mye bedre enn hva den norske villaksen gjør, sier Steel.

SABIMA: Christian Steel, generalsekretær ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).
SABIMA: Christian Steel, generalsekretær ved samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA). Vis mer

En annen fremmed art som skaper bry i insekts-Norge, er harlekinmarihøne.

Harlekinmarihøna spiser vanlige, norske marihøner, og da blir det mer bladlus - noe som igjen vil ha effekt for dyrking av mat, sier Steel.

- Må skjerpe reglene

- Er det mulig å stoppe eller reversere disse fremmede artene fra å gjøre mer skade?

- Brunskogsnegla blir det nok sannsynligvis vanskelig å stoppe, og de må vi trolig venne oss til å leve med, sier Steel og fortsetter:

- Framover blir det viktig å skjerpe reglene ved all import for å hindre at nye skadegjørere kommer - særlig import av planter og grønnsaker. Kanskje kan vi bli flinkere til å produsere mer innenlands.

Nytt navn

I forbindelse med lanseringen av fremmede arters økologiske risiko i dag, vil Artsdatabanken gå bort i fra å bruke begrepet «Svartelista» om enkelte fremmede arter.

«Fremmedartslista» blir det nye navnet på deres risikovurderinger.

- Med «økologisk risiko» mener vi den risikoen fremmede arter kan utgjøre for arter og naturtyper i Norge, skriver de på sine nettsider.

- Årsakene til at risikovurderingene får nytt navn, er at vi opplever det nye begrepet som mer dekkende for det arbeidet vi gjør, og at vi ønsker å harmonisere vårt arbeid med internasjonal begrepsbruk om fremmede arter. Dessuten har begrepet «Svartelista» bidratt til misforståelser. Ikke minst har det vært en seiglivet misforståelse at alle arter som står på Svartelista er uønsket i Norge, heter det videre.

- Artsdatabanken har aldri hatt noen mening om hvilke arter som er ønsket eller uønsket i Norge. Vi er en nøytral kunnskapsleverandør, og vår svarteliste har vært en oversikt over fremmede arter som utgjør høy eller svært høy risiko for naturmangfoldet her til lands. Med begrepet «Fremmedartslista» tror vi det blir enda tydeligere at Artsdatabanken vurderer risikoen som fremmede arter utgjør, og ikke om de er ønsket eller ei, sier Einar M. Hjorthol, direktør i Artsdatabanken.

ULYKKE: En trailer veltet ved Furuset utenfor Oslo, og oversvømte E6 med laks. Sjåføren ble sendt til legevakta, men kom fra uhellet uten store skader. Video: Fredrik Hove / Hove Media Vis mer Vis mer