Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Siste farvel med Gorana

ASKER (Dagbladet): Her vinker Gorana Pena (9) et siste hjerteskjærende farvel til venninnene Heidi, Maren Marie og Emma. Så forsvinner politibilen med den serbiske familien på fire. Tilbake står tre sønderknuste jenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet fikk snakke med Emma Børs-Lind på telefon i går kveld, noen timer etter politiaksjonen der familien Pena ble hentet ut av Holmen kirke i Asker i Akershus. Niåringen gråt fortsatt.

- Hva tenkte du da politibilen kjørte?

- At jeg aldri mer kommer til å se Gorana.

- Noe annet?

- At kirken ikke har lov til å gjøre sånt.

Hånd i hånd

Noen timer tidligere:

En fortvilet familie, i ferd med å bli kastet ut og bevoktet av politiet, kommer ut på kirketrappa for å snakke med media.

Tårene renner. Faren fortvilt, men fattet. Roser alle støttespillere. Moren snakker stakkato, tydelig rystet. Slynger ut bitre ord over menighetsrådet.

Og midt i det tragiske kaoset, en liten hånd som fletter seg inn i en annen. To ni år gamle jenter i et ordløst forsøk på å avslutte et vennskap. Det skulle vart mye lenger.

Den ene hånden tilhørte Gorana Pena, ni år gammel. Den andre hånden tilhørte Charlotte Gløtta. Like gammel, og klassevenninne med Gorana i klasse 4B ved Mellomnes skole siden i fjor sommer.

De to niåringene trøstet hverandre så godt de kunne. På et ark hadde Gorana skrevet avskjedsbrev til venninnene sine.

Nå skal hun interneres ved Fornebu. I morgen sitter hun på flyet til Zagreb.

Deretter må den serbiske familien klare seg som best den kan, i utplyndrede og nedbombede Øst-Slavonia, den kroatiske regionen der serberne er i mindretall.

Ny avskjed

- Den første dagen på skolen var det mange som lekte med Gorana. Men så holdt de opp. Det har ikke vi gjort. Vi har lekt sammen hver dag, forteller Charlotte og venninnen Nora Louise Gjøssang.

- Vi løp hit til kirken med det samme vi fikk vite at de må reise. Politiet sto foran døra, men vi slapp inn likevel, sier de to.

Gråtende går de tilbake til kirken for aller siste gang. Etter fem minutter kommer de ut, og løper hjemover uten å se seg tilbake.

Antakelig har de lært mer om voksensamfunnet på én dag, enn skoleverket noen gang rekker.

Fire skjebner

Så kommer familien Pena ut av Holmen kirke. For siste gang.

En mor i oppløsning omfavner alle som har støttet familien siden de gikk i kirkeasyl i fjor sommer.

En far som tar bitterheten med verdighet, men som har legers og psykologers erklæring på at han lider av sterke posttraumatiske lidelser.

En åtte år gammel gutt som er så krigsskadd at han snakker om våpen, tegner stridsvogner og insisterer på å sove mellom foreldrene.

Og en ni år gammel jente som to år gammel opplevde å bli stum i flere dager, etter at den første granaten rystet hjembygda. En jente som isolerte seg i barndommens Kroatia, men som fikk en stor krets av venninner da hun kom til Norge.

Nå må de tilbake.

- Det er kaldt her i Norge, sa Inger Nesvåg fra bispedømmerådet mens hun så politibilen forsvinne ut av syne.

HJERTESKJÆRENDE: I går ettermiddag kom politiet og skilte den krigsskadde Gorana Pena (9) fra skolevenninnene Heidi Giske (nærmest), Maren Marie Berntsen og Emma Børs-Lind.