Siste frist for Darfur

Opprørsgrupper haler ut fredsforhandlingene. Millioner av menneskeliv på spill i Darfur-provinsen i Vest-Sudan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Opprørsgrupper haler ut fredsforhandlingene om Darfur som er utsatt for tredje gang siden søndag. Imens går situasjonen for befolkningen fra vondt til verre. Ifølge FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland er den humanitære situasjonen i Darfur verre enn noen gang,

-  Fram til fristen som er satt, som er midnatt, er det skjebnetimer for Darfur. Og det har ikke blitt noe bedre i regionen under fredsforhandlingene. Det er blitt enda verre, sier Jan Egeland til Dagbladet.

Til helga setter han kursen mot Tsjad og Darfur for å vurdere hjelpearbeidet som er i ferd med å bryte sammen. I april ble han nektet innreise til Darfur samtidig som Flyktningehjelpen ble jaget fra regionen.

-  Jeg har denne gangen invitasjonen fra høyeste hold, Sudans utenriksministerium, og har tenkt å kjempe meg fram til Sør-Darfur hvor overgrepene er på det verste mens fredsforhandlerne prøver å få til en avtale. Situasjonen har jo vært utålelig for både de som trenger hjelp og vi som skal hjelpe, sier han.

Politisk prestisje

Etter et års fredsforhandlinger har den sudanske regjeringen sagt seg villig til å signere en fredsavtale, men opprørsgruppene Jem (Justice and Equality Movement) og SLA (Sudan Liberation Army) har avvist avtalen i sin nåværende form. Den opprinnelige fristen var 30. april, men ble utsatt til 2. mai. Den afrikanske union (AU) har nå gitt forhandlerne en ny frist til midnatt i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var Nigerias president Olusegun Obasanjo som tirsdag ba om nye 48 timer, for å la en gruppe afrikanske statsledere slutte seg til forhandlingene som foregår i Abuja i Nigeria.

USAs viseutenriksminister Robert Zoellick og Storbritannias utviklingsminister Hilary Benn er også til stede i Abuja, og det skal ha vært USA som fikk utsatt fristen søndag. Det topptunge politikerinnrykket i Abuja taler mot at fredsforhandlingene skal ende opp med brudd.

 KATASTROFE:  Da Dagbladet besøkte Darfur-provinsen i Sudan i 2004 fortalte folk om massedrap, voldtekter og nedbrenning av hele landsbyer. Noura Adam mister begge foreldrene da den regjeringsstøttede janjaweedmilitsen angrep landsbyen deres. Hun har bare bestemora Hawo Ahmad Hassan igjen. Mens fredsforhandlingene om Darfur stadig utsettes dør menneskene det handler om. Foto: TORE BERGSAKER
KATASTROFE: Da Dagbladet besøkte Darfur-provinsen i Sudan i 2004 fortalte folk om massedrap, voldtekter og nedbrenning av hele landsbyer. Noura Adam mister begge foreldrene da den regjeringsstøttede janjaweedmilitsen angrep landsbyen deres. Hun har bare bestemora Hawo Ahmad Hassan igjen. Mens fredsforhandlingene om Darfur stadig utsettes dør menneskene det handler om. Foto: TORE BERGSAKER Vis mer

Ingen illusjoner

-  Hvis det blir en fredsavtale er det ikke slutten på våre problemer. Da begynner bare et nytt kapittel, og vi får forhåpentligvis et mer positivt spor. Men ingen har illusjoner om en situasjon som både regjeringen og geriljaen ikke har full kontroll over, sier Jan Egeland.

Sudans regjering har godtatt et avtaleutkast på 85 sider som er ment å sette punktum for kampene som har kostet nesten 200 000 mennesker livet og drevet over to millioner mennesker på flukt.

Konflikten i Darfur blir beskrevet som en humanitære katastrofe, og blir ofte sammenliknet med folkemordet i Rwanda . Nedslakting av en folkegruppe og mangelen på handlekraft i det internasjonale samfunn er skremmende lik situasjonen i Rwanda i 1994.

Uthalingstaktikk

Nå nekter de to opprørsgruppene å undertegne dokumentet fordi de mener avtalen er for dårlig med hensyn til sikkerhet, maktdeling og distribusjon av ressurser. De vil også at visepresidenten skal være fra Darfur, og at regionen må få mer selvstyre.

-  Opprørsgruppene i Darfur har ikke blankofullmakt til å bruke sivilbefolkningen i sitt maktspill, sier utenlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktningehjelpen .

Også han er meget bekymret for den humanitære situasjonen i Darfur. Tre millioner mennesker er avhengig av ekstern hjelp, og det er halvparten av befolkningen i Darfur. Opprørsgruppene tok til våpen i 2003 fordi de mente den arabisk dominerte sentralregjeringen neglisjerte og undertrykte andre etniske grupper. Khartoum-regjeringen er anklaget for å støtte en arabisk milits, janjaweedmilitsen, som voldtar, dreper og brenner landsbyer i Darfur.

Må gi så det monner

-  Et sammenbrudd i fredsforhandlingene vil bety enda større lidelser for folket. Og at Khartoum-regjeringen kan legge skylda på opprørsgruppene, sier Mjaugedal.

Han mener at de altfor få AU-soldatene som er i Darfur må styrkes, både i antall, mandat og utstyr, og at det internasjonale samfunn nå må kjenne sin besøkelsestid og gi så det monner.

Jan Egeland støtter Mjaugedal. FN trenger penger til hjelpearbeidet og AU trenger penger til utstyr og forsterkninger. Og det trengs nå.

-  Hvis FN skal inn i bildet blir det ikke før neste år. Det vil ta minst ni måneder. Nå settes millioner av menneskeliv på spill, og jeg håper ikke det blir noen militær intervensjon. Det kan skape like mange problemer, sier Jan Egeland.

Konflikten i Darfur blir beskrevet som en humanitære katastrofe, og blir ofte sammenliknet med folkemordet i Rwanda. Dette er soldater fra SLA-geriljaen.