Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Siste mulighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Det er tid for diplomati, sa Condoleezza Rice da den amerikanske Kongressen bekreftet utnevnelsen av Rice som USAs nye utenriksminister. Og hennes første store diplomatiske offensiv startet denne uka. Etter å ha besøkt europeiske hovedsteder er hun denne helga i Israel og det palestinske området. Med et Irak i bakgrunnen er det desperat behov for noe positivt fra Midtøsten. Håpet er å gjenopplive fredsprosessen mellom palestinere og israelere. Det vil gjøre det lettere for Europa å støtte USA i Irak, og kanskje også spille positivt inn på den vanskelige politiske prosessen etter det irakiske valget.

Det er positive tegn. Palestinere og israelere møtes igjen, et toppmøte finner sted allerede neste uke og Condoleezza Rice slår fast at ingen løsning er mulig uten en selvstendig palestinsk stat. Vi har hørt mye av dette før, men det er likevel én viktig forskjell. Hindrene som Israel og USA tidligere pekte på som uoverkommelige, er borte: Yassir Arafat er død. Palestinerne har gjennomført valg og den nye palestinske presidenten har tatt kommandoen over palestinske sikkerhetsstyrker på en overraskende effektiv måte. Meningsmålinger, og valg ved palestinske universitet, indikerer også at fundamentalistiske grupperinger svekkes på palestinsk side.

Men mislykkes gjenopplivningsforsøket med Mahmoud Abbas som palestinsk president, vil kompromissets politikk lide et grunnleggende nederlag på palestinsk side. Spørsmålet er om den erkjennelsen er tilstrekkelig sterk på israelsk side, og om Ariel Sharon er i stand til å inngå nødvendige kompromiss i dagens polariserte Israel. Det er ikke lenger en utenkelighet at israelske ekstremister vil klore seg fast med våpenmakt på okkupert palestinsk land.

En siste faktor er Irak. For første gang i moderne tid sees ikke Midtøsten i lys av Palestina-problemet. Irak-konflikten har i dag langt større regional sprengkraft. Valget i Irak har for en stakket stund gitt avmålt håp og politisk ro, men faren er overhengende for full borgerkrig og totalt kollaps. Skjer det, vil Palestina-problemet havne i skyggenes dal på ubestemt tid. Det er derfor ikke bare tid for amerikansk diplomati i Midtøsten. Det kan være et «nå eller aldri» for USAs nye utenriksminister, Condoleezza Rice.