Siste natt med gjengen

EBEL ES-SAQI (Dagbladet): Med fyrverkeri og signallys tok innbyggerne i Ebel es-Saqi ved midnattstider et siste farvel med de norske FN-soldatene. 20 års tilstedeværelse i Sør-Libanon var slutt, og forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll felte tårer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VAKTSKIFTE: Ned kom det norske flagget og opp gikk det indiske.

- Det er vedmodig å si farvel, sa bataljonssjefen, Roy C. Grøttheim, til Dagbladet.

Da nordmennene kom hit i 1978, ble de tatt imot av smilende småbarn som gjorde V-tegnet. Da de reiste seint i går kveld, sto gråtende kvinner og vinket fortvilet.

Det var som begravelse og bryllup på samme tid. Hundrevis av mennesker var samlet på torget i Ebel es-Saqi, FN-soldater og libanesere. Det ble danset, sunget - og sørget.

Tårer

Lokalbefolkningen som har sett FN-Ola som sin sikkerhetsgaranti, frykter for framtida. Det var liksom så trygt med den trauste norske FN-soldat. Nå har en bataljon med indiske gurkha-soldater overtatt.

Karrilukta har allerede lagt seg over området, og noen har begynt å kalle den indiske bataljonen for «Currybatt». De er profesjonelle og dyktige soldater. Tirsdag går de riktignok tomme for mat på grunn av byråkratisk rot, men nordmennene har hjulpet dem med ris. Det inderne ikke vet, er at risen stammer fra hovedfienden Pakistan.

Gårsdagens tristeste nordmann var Dag Jostein Fjærvoll, forsvarsministeren som sørget for at FN-Ola trakk seg ut av Sør Libanon etter tjue år . Under en pressekonferanse i FN-hovedkvarteret tok han til tårene da han snakket om det norske engasjementet.

Lykkelige Salma

Overfor Dagbladet bedyret han at han slett ikke angret på regjeringsvedtaket om tilbaketrekning. Med gode kilder kunne fortelle oss at statsråden fra Kristelig Folkeparti har latt det gå inn på seg at lokalbefolkningen tar nordmennenes avreise så tungt.

Litt u-hjelp skal det imidlertid bli også i framtida.
Gårsdagens lykkeligste var Salma Salameh, som har vært tolk for nordmennene i byen Blat siden 1985. I 1989 ble hun arrestert av sikkerhetstjenesten GSS, som styres av israelerne. I 26 måneder satt hun i det beryktede Khiam-fengslet. FN nektet henne lønn under fengselsoppholdet, men gode norske venner har kjempet hennes sak. Nå har norske myndigheter ordnet opp på egen hånd og gitt Salma 86000 kroner i etterbetaling. Det er mye penger her nede.

- Penger er ikke alt, sikkerheten er det viktigste, sier Ghazzan Qusal.

I mange år har han drevet forretning i Ebel es-Saqi og tjent mye penger på nordmennene. Han overveier å stenge butikken - for inderne har dårlig kjøpekraft.

Vil til Norge

Flere vi snakker med vil søke visum til Norge, men har små muligheter til å slippe igjennom nåløyet. 70 libanesiske jenter har opp igjennom åra giftet seg med nordmenn. Flere ungjenter som de siste ukene har håpet å kapre en norske ektemann, måtte i går kveld innse at slaget var tapt.
Det har vært hektisk ryddeaktivitet i den norske leiren de siste dagene. Utstyr for om lag en million kroner er solgt til inderne. Ellers har nordmennene gitt bort både PC-er, møbler og annet inventar til skoler, klinikker og et barnehjem i nærheten. PC-ene har ført skoleungdommene inn i dataalderen.

Tre- fire polske FN-soldater prøvde å stjele av lasset forleden. De ble tatt på fersken da de ville å ta med seg noen elektriske vifter til varme sommerdager

Kom i krig

Da nordmennene kom til Sør-Libanon i 1978, var det full krig i området. Fremdeles pågår konflikter mellom israelerne og deres sørlibanesiske støttespillere SLA og den shia-muslimske Hizbollah-militsen. Ikke før hadde flyet med den fijianske UNIFIL-sjefen, general J.K. Konrote, lettet fra Falkehøyden i går formiddag, før artilleridrønnene igjen lød ut over Sør-Libanon.

Bare et par timer tidligere hadde alt vært så fredelig der vi sto på oppstillingsplassen på Falkehøyden med utsikt mot det mektige Hermon-fjellet. Med sekkepipeorkester og drilloppvisning tok inderne over kommandoen fra nordmennene. FN-sjefen Konrote kalte forsvarsminister Fjærvoll «Mr. Farewell», og der hadde han jo et poeng.