Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Siste sjanse for fred i Sudan

Den avgjørende runden i fredsforhandlingene for Sudan går i romjula. Fristen er satt til nyttårsaften. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er bekymret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du sa i vår at fredsavtalen i Sudan må være på plass før sommeren ellers ville du bli meget bekymret. Haster det ikke nå?

-  Hva har gått galt i fredsprosessen for Sudan?-  Jeg vil ikke bruke uttrykket galt. Den er forsinket, og grunnen til forsinkelsen tror jeg at vi alle må erkjenne. Darfur eksploderte på en måte som ingen hadde forventet. Vi visste jo at Darfur ville bli en utfordring, og presset på for å få fullført fredsforhandlingene mellom Nord- og Sør-Sudan. Men det utviklet seg jo mye raskere og mye mer eksplosivt i alle retninger. Sudans visepresident og forhandler Ali Osman Taha valgte å bli i Khartoum i fire måneder og ikke dra til Naivasha og fullføre forhandlingene som vi var forberedt på. Nå har alle parter undertegnet en erklæring om å fullføre forhandlingene. I FNs sikkerhetsråds påsyn. Og hele Sikkerhetsrådet undertegnet den samme erklæringen. Det er en forpliktelse man ikke kan fravike.

-  Er det noen syndebukker i prosessen?-  Det er lite fruktbart å lete etter syndebukker. Når man er i en situasjon som nå, er det aller viktigste å få maksimalt press på å få fullført fredsavtalen.

-  Mener du at nord- sør-forhandlingene må gjennomføres uten å inkludere Darfur?-  Selv om Darfur ikke er direkte inne, vil en fredsavtale få nasjonale konsekvenser og sånn sett også få konsekvenser for Darfur. Det må bli egne forhandlinger hvor disse prinsippene anvendes i denne regionen. En ny nasjonal koalisjonsregjering hvor Sudan People\'s Liberation Army (SPLA) i sør er tungt representert sammen med andre grupper kan forhandle fram de samme prinsippene om autonomi i Darfur som for andre regioner. Jeg tror det er mye større sjanse for å lykkes på den måten. Det ville være farlig å gjøre om på hele forhandlingsformatet nå. Det vil jeg ikke anbefale.

-  Men det ser ikke så lyst ut?-  Sikkerhetsrådsrapporten fra Darfur er meget foruroligende. Khartoum har blant annet ikke stoppet Janjaweed-militsen. Vi må få på plass en koalisjonsregjering i Khartoum. Det vil skifte den politiske dynamikken mellom opprørsgruppene og den nasjonale samlingsregjeringen, slik at en løsning også der vil bli mulig.

-  USAs utenriksminister Colin Powell skal ut av regjeringen. Hva betyr det for fredsprosessen?-  Min vurdering er at det viktigste er å få ferdigstilt forhandlingene innen 31. desember som avtalt. Det er viktigst for prosessen, for Sudan, for Darfur, for alle. En tilleggsgrunn er at Powell, som har hatt en veldig interesse i dette, går av. Powell har et personlig engasjement i saken. 31. desember er siste sjanse for Sudan-forhandlingene å komme i mål. Det er tidsfristen de har satt sammen med Sikkerhetsrådet. Min vurdering er at den kan de ikke oversitte. Det blir en veldig høy kostnad, så det tror jeg ikke de gjør.

-  Hvilken kostnad snakker du om?-  Politisk kostnad og økonomisk kostnad. Som for eksempel viljen til å stille opp for Sudan med bistandsressurser. Folk er lei av å vente på en løsning. Og nå er det internasjonale samfunn lovet en fredsløsning. Forhandlere og Sikkerhetsrådet har skrevet under på dette. Det sier seg selv at oversitter de det, da vil entusiasmen synke. Det er en høy kostnad. Særlig for sør, som vil trenge pengene. De vil selvsagt få bistand, men det vil være mye mer entusiasme for å mobilisere ressurser hvis de nå holder sitt løfte.

-  Har man lukket øynene for Darfur for å videreføre forhandlingene?-  Det vil alltid være en sånn høna og egget-diskusjon. For historikerne vil det være et interessant forskningsoppdrag å se hvilke strategiske valg både partene og noen av oss som har vært tettest på forhandlingene, har gjort i en ti- ellevemåneders periode. Det finnes ikke enkle svar. Jeg overlater til historikerne å felle en dom. Vi sto overfor en fare for at forhandlingene kunne bli avledet og at det internasjonale presset kunne avta. At kreftene som var minst interessert i en avtale ville vinne fram. Faren ville være at man ikke hadde noen ting. At vi aldri ville komme i mål. Og det vi ser som beste redskap for en endring i Darfur, er å få på plass en koalisjonsregjering.

image: Siste sjanse for fred i Sudan

-  Har Darfur plaget deg?-  Jeg har ikke ligget våken om nettene. Det har jeg ikke. Samtidig tenker jeg jo på at hvis vi hadde gjort sånn og sånn, hva ville da blitt resultatet. Jeg tok opp Darfur-situasjonen hele tida med Ali Osman Taha. Og det var ganske tøffe runder om Darfur. Jeg drøftet også med forhandlingslederen fra sør, John Garang, hva som var riktig å gjøre, både for Sudans fredsprosess og for Darfur. Hans råd var veldig klart: få ferdigstilt nord- sør-forhandlingene. Og det har vært hans linje hele tida. Det er alltid vanskelig å vite hvilke råd man skal lytte til. Khartoum ville heller ikke ha Darfur inn i forhandlingene.

Men jeg snakket nettopp med John Garang. Han sitter nå og forhandler med Ali Osman Taha. Meldingene vi får er at det er god progresjon. Nå regner jeg med at de kommer i mål.

-  Ja, det haster. Jeg ble veldig bekymret. Det var jo utviklingen i Darfur som gjorde oss bekymret for fredsavtalen. Alt fokus fra det internasjonale samfunn snudde mot Darfur av forståelige og berettigede grunner. Det viktigste nå er at alle i det internasjonale samfunn og i Sikkerhetsrådet erkjenner at veien til en fredelig løsning, også for Darfur, er å få på plass fredsavtalen mellom nord og sør. Den erkjennelsen satt langt inne, men alle er enige nå.

21 ÅR I KRIG: Krigen mellom regjeringen i nord og Sudan People\'s Liberation Army (SPLA) i sør har pågått siden 1983.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media