FRA STRESS TIL MER STRESS: EU-kommisjonens president og EUs president Donald Tusk får et travelt 2018. Foto: REUTERS / Francois Lenoir / NTB scanpix
FRA STRESS TIL MER STRESS: EU-kommisjonens president og EUs president Donald Tusk får et travelt 2018. Foto: REUTERS / Francois Lenoir / NTB scanpixVis mer

Siste sjanse for Juncker og Tusk. 2018 blir intenst for EU

Nedtellingen er i gang for EUs ledere. Skal de komme i mål med reformplanene før både britene og de selv forsvinner ut, er det i 2018 det må skje. 

På alle ordinære virkedager klokka 12 kan du se journalister haste av gårde mot Berlaymont, EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.

Der samles de i kjelleren for å få med seg den faste brifingen med EU-kommisjonens presseteam, som alltid sørger for å gi journalistene en oppkvikkende injeksjon med nyheter, bakgrunn og nøye utvalgte lekkasjer.

Torsdag i forrige uke var tida kommet for siste brifing i 2017. Kommisjonens pressetalsmann Alexander Winterstein hadde på seg det røde juleslipset.

Et tettpakket år for EU, oppsummerte han.

- Den dårlige nyheten er at 2018 blir enda mer intenst enn 2017 har vært.

Siste fulle kalenderår

I 2019 skal hele EUs lederskap skiftes ut. Dermed blir 2018 siste fulle kalenderår for dagens ledere.

For EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker betyr det at nye pakker med lovforslag må legges fram før sommeren hvis det skal være håp om å få dem vedtatt før han går av.

Tidspresset preger også EUs president Donald Tusk. Han la tidligere i høst fram et eget veikart for innsatsen i månedene som kommer.

Planen går til juni 2019. Så skal det velges nytt EU-parlament, ny Kommisjon og ny president.

Store reformer

I første halvår 2018 vil to store reformer prege dagsordenen. Tusk har satt seg som mål å få på plass forlik om begge innen sommeren.

Den ene reformen gjelder EUs asylsystem. Der har forhandlingene kjørt seg fullstendig fast etter at EU-kommisjonen la sine forslag fram i mai og juni 2016. Grunnen er at flere medlemsland i øst nekter å godta et forslag om at asylsøkere i krisesituasjoner skal omfordeles ved hjelp av et system med obligatoriske kvoter.

Den andre reformen gjelder euroen. Der har EU i første omgang satt seg som mål å bygge ferdig EUs bankunion og å gjøre krisefondet ESM om til et permanent europeisk pengefond.

Også i denne saken håper Tusk på enighet i juni. Men vanskene med å få på plass en ny regjering i Tyskland kan fort få tidsplanen til å sprekke.

Brexitinnspurt

Parallelt med reformarbeidet fortsetter forhandlingene om Storbritannias skilsmisse fra EU.

EUs sjefforhandler Michel Barnier har gjentatte ganger sagt at en avtale med Storbritannia må være på plass innen oktober 2018 hvis Parlamentet i London samt EU-parlamentet og EUs medlemsland skal rekke å godkjenne den i tide.

Ved midnatt den 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med eller uten en avtale på plass.

Nytt langtidsbudsjett

Brexit danner også rammen for arbeidet som nå er i gang med å utforme et nytt langtidsbudsjett for EU.

Etter nyttår begynner diskusjonene om dette for fullt, og i mai skal EU-kommisjonen offisielt legge fram forslaget sitt. Det blir startskuddet for en forhandlingsprosess som vil vare helt til høsten 2019.

Det nye langtidsbudsjettet skal gjelde fra 2021 og utover. EU vil da ha betydelig mindre å rutte med, ettersom Storbritannia på det tidspunktet vil være ute. Storbritannia er i dag en betydelig bidragsyter til EU-budsjettene.

Lekkede EU-dokumenter tyder på at blodige budsjettkutt er i vente. Dermed ligger alt til rette for en knallhard dragkamp om hva EU skal prioritere.

(NTB)