Siste sjanse for Kypros

FNs generalsekretær Kofi Annan har lagt fram et fredsforslag for Kypros. Nå gjelder det for partene å gripe sjansen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE HAR KJENT hverandre i 50 år. De har kranglet, forhandlet og drukket opptil flere flasker whisky sammen. Nå kan gresk-kyprioten Glafkos Clerides og tyrkisk-kyprioten Rauf Denktash bli presidenter på skift.

De fleste nordmenn bruker Kypros som ferieøy og bryr seg lite om de politiske problemene. Men øya har vært delt siden Tyrkias okkupasjon i 1974, med piggtråd og miner. Alle fredsforhandlinger har hittil vært nytteløse. Nå har FN lagt fram et forslag som kan bety et gjennombrudd. Partene har fått frist på seg til å svare i dag, men fristen kan bli forlenget fordi den tyrkisk-kypriotiske lederen Denktash har vært hjerteoperert i USA og sliter med ettervirkninger.

Fredsdokumentet Kofi Annan offentliggjorde for ei uke siden, er på 137 sider. Forslaget går ut på at Kypros blir gjenforent etter en sveitsisk-liknende modell, bestående av to «komponenter» som knyttes løst sammen i én stat. Det skal være et uoppløselig partnerskap, der presidentposten går på omgang hver tiende måned. Det blir felles utenrikspolitikk, økonomi og handel, men ellers indre selvstyre. Den nye staten vil etter planen ha tre flagg: et gresk-kypriotisk, et tyrkisk-kypriotisk og et felles.

FN-FORSLAGET er ikke ideelt for noen av partene, men det kommer på et meget viktig tidspunkt. 12. desember begynner EU-toppmøtet i København, der Kypros sammen med ni andre land vil bli tatt opp i det europeiske fellesskapet. I øyeblikket er det bare den gresk-kypriotiske sørlige delen som blir medlem. Det er bekymringsfullt, både for EU, for befolkningen på Kypros og for Hellas og Tyrkia. Men for å få en løsning må alle parter komme med innrømmelser som smerter.

Tyrkia, som har 35 000 soldater på Nord-Kypros, ønsker å bli medlem av EU, men har ikke engang fått en dato for forhandlinger. Nå er det kommet et nytt regime i Ankara, som både vil gjøre noe med Tyrkias tvilsomme forhold til menneskerettighetene og til Kypros-problemet. Den nye statsministeren Abdullah Gul fra det «islamsk-demokratiske» Rettferds- og utviklingspartiet, AKP, er i utgangspunktet positiv til FNs fredsplan, men ber om mer tid. Men Annan har hastverk. Han ønsker at forhandlinger skal komme i gang umiddelbart, slik at prosessen er i gang når EU møtes til toppmøte i desember. Går alt etter FN-sjefens plan, vil forhandlingene være sluttført i februar, slik at det kan holdes folkeavstemning blant gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene i mars. Da kan et samlet Kypros tre inn i EU i 2004.

ANNANS TIDSPLAN er nok vel optimistisk, men det er ikke bare valgresultatet i Tyrkia som gir grunn til håp. De gamle erkefiendene Hellas og Tyrkia er kommet på talefot, og paradoksalt nok er det grekerne som nå kjemper for å gi Tyrkia en sjanse i EU. Glemt er Konstantinopels fall og århundrer med osmansk okkupasjon av Hellas. Den greske statsministeren Costas Simitis har uttalt seg positivt om FN-planen og har diskutert den med USAs president George W. Bush på telefonen. For amerikanerne er også interessert i en Kypros-løsning.

Gresk-kypriotenene kan glede seg over at fredsplanen fører til at den tyrkisk-kypriotiske delen av øya reduseres fra 37 til 28 prosent. Det betyr også at 85 000 gresk-kypriotiske flyktninger kan vende hjem. Tyrkisk-kypriotene har all grunn til å juble over at presidentmakten skal gå på omgang, noe Rauf Denktash har kjempet lenge for.

DE FØRSTE kypriotiske reaksjonene har vært forsiktige. Tyrkisk-kypriotene har mest å tjene, i hvert fall økonomisk. I øyeblikket er den okkuperte delen av Kypros på randen av bankerott. Gresk-kypriotene har en levedyktig økonomi, men okkupasjonen av den nordlige delen rir befolkningen som en uhelbredelig kreftsvulst. Skal vi tro en meningsmåling som ble offentliggjort i helga, er det likevel så som så med fredsviljen blant den gresk-kypriotiske befolkningen. 52 prosent sier nei til Kofi Annans plan, bare 28 prosent sier ja.

Den kypriotiske regjeringen er i utgangspunktet positiv, anført av president Glafkos Clerides. Både han og Rauf Denktash bør gripe sjansen og ta imot Kofi Annans utstrakte hånd. Detaljer i planen kan man alltids krangle videre om. Men det er nå muligheten for en løsning er til stede.