Siste skrik fra Ap's urokråke

Etter årelang motstand fra eget fylkesparti, degradering i stortingsgruppa og stengte ører fra Stoltenberg og Jagland trekker Grethe Fossum seg fra alle politiske verv. Hun mener Ap må finne seg ei ny urokråke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Like før en røykepause under gårsdagens sentralstyremøte annonserte Fossum at hun ikke tar gjenvalg til sentralstyret. Dermed er 15 års turbulent liv i politikken over fra høsten av.

- Du aner ikke hvor mange ganger jeg har grått meg gjennom Slottsparken på vei hjem fordi partiledelsen ikke har hørt på meg. Det vanskelige nå er å unngå å si «Hva sa jeg?».

Rasende

- For eksempel var jeg kraftig forbannet etter valget da Jens og Thorbjørn tok selvkritikk for å ha kjørt momsreform og boligbeskatning igjennom. Men jeg hadde advart dem på forhånd! Det Ap trenger er en partiledelse med store ører og liten munn, konkluderer Fossum som kan se tilbake på mange kamper mot ledelsen:

  • Hun ble rasende da Jagland ikke lenger ville kjempe aktivt mot kontantstøtten.
  • Hun ble bitter da et lukket møte med Hill-Marta Solberg endte med degradering i stortingsgruppa.
  • Hun slår fast at hjemfylket Hedmark en rekke ganger har «aktivt motarbeidet» henne. Fra den erklærte venstresida i partiet har hun blant annet kjempet mot EU, mot ulven og for bosniere og kirkeasylanter.

Nesten ferie

- Hvis det ikke er igjen noen urokråker etter meg, må de finne seg en, sier Fossum. Hun benekter at det ligger politisk misnøye bak beslutningen og sier det er en positiv avgjørelse.

- Jeg velger det gode liv isteden. Jeg har aldri likt å bo i Oslo. Nå koser jeg med jobben som oppvekstsjef i Kongsvinger kommune. Tenk å gå hjem halv fire, middag med familien og god tid til natur og kultur. Det er nesten som en ferie etter mange år på Stortinget, sier Fossum mens kollegene i sentralstyret fortsatt har lenge igjen av et fire timer langt møte.

- Jeg vet jeg er problem for mange siden jeg nekter å gå i takt og sier fra når det er nødvendig. Takhøyde burde være stor nok for det i partiet, men det skorter det ofte på, sier Fossum.

Når Dagbladet spør hvilken politiker hun setter størst pris på er det ikke en partikollega hun nevner først:

- Jon Lilletun (KrF) er en varm og raus person, et råskinn i flott forpakning.

- Carl I. Hagen er skvær og gir et ja eller nei i forhandlinger, mens Kjell Magne Bondevik med en gang tenker «Hva kan jeg og partiet tjene på dette?». Han går ifra ethvert prinsipp for å få makt.

Fint menneske

Om Stoltenberg og Jagland: - Jeg tror Jens er mer inkluderende enn Jagland har evnen til. Jens er et fint menneske. Jagland er så redd for å slippe noen innpå seg at jeg ikke vet hva han er.

- Politisk?

- Ingen av dem hører på meg uansett.

Om partikollega Sylvia Brustad: - Jeg har et nøytralt forhold til henne. Men vi er konkurrenter og to vidt forskjellige typer.

SLUTTER: - Jeg vil ikke at dette skal være noen nekrolog, altså, utbryter Grethe Fossum etter at hun har annonsert at det politiske livet er over fra høsten av.