KOM MED BOK I 1999: Den britiske historikeren Christopher Andrews første bok basert på det hemmelige KGB-arkivet skapte brudulje i flere europeiske land. Boka om Skandinavia har ligget innelåst i en skuff siden begynnelsen på 2000-tallet. Foto: AP/Plinio Lepri
KOM MED BOK I 1999: Den britiske historikeren Christopher Andrews første bok basert på det hemmelige KGB-arkivet skapte brudulje i flere europeiske land. Boka om Skandinavia har ligget innelåst i en skuff siden begynnelsen på 2000-tallet. Foto: AP/Plinio LepriVis mer

Sitter på norsk spionbombe

Bok fra KGB-arkivet navngir norske spioner. Avsløringen slo ned som en bombe blant fremtrendende folk i Arbeiderpartiet, som skal ha vært med på å stopp utgivelsen. I dag kan Dagbladet avsløre hvorfor boka aldri ble utgitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også:
Også opplysninger om Treholt
Arkivaren som hoppet av
- Mange spioner aldri avslørt

I 2001 ble det kjent at en bok som inneholdt avslørende opplysninger om norske politikeres forhold til KGB på 70- og 80-tallet, var på vei. MI6 forhåndsvarslet POT. Forlaget Penguin og Basic Books bekreftet prosjektet, de antydet at den skulle komme om et års tid.

Boka, som den russiske KGB-avhopperen Vasilij Mitrokhin skrev sammen med den britiske historikeren Christopher Andrew, er aldri utgitt. Og Andrew, som fortsatt jobber med temaet, har ikke villet si noe om boka. Det har ikke lykkes Dagbladet å få tak i historikeren. Mitrokhin døde i 2004.

- Navnga norske spioner
Dagbladet har møtt en kilde som kjenner deler av innholdet i boka:

- Boka ble skrevet ferdig. Han hadde fri tilgang til Mitrokhin-arkivet og boka sprang ut av arbeidet med arkivet. Den handlet om spionspillet i det høye nord, sier kilden til Dagbladet.

VARSLET BOKA I 2001: Boka med de norske spionhemmelighetene skulle ifølge forlaget komme om et år. Men norske myndigheter skal ha stoppet den. Faksimile: VG Vis mer

Andrew har som den eneste britiske historikeren den høyeste sikkerhetsklareringen fra britisk etterretning, og må følge deres påbud. Han skal ha fått beskjed om at det som sto i boka var greit fra britenes side. Men britisk etterretning hadde forpliktelser overfor sine NATO-allierte. De måtte sende materialet til norske myndigheter. Og her skal boka ha blitt stoppet. Boka finnes fortsatt innelåst i en skuff, og man må ha høyeste sikkerhetsklarering for å lese den. Dette skal ha vært til stor frustrasjon for Christopher Andrew.

- I boka kom det et par norske navn som viste at Treholt ikke var den eneste KGB-spionen. Det dreide seg om noen i UD og Arbeiderpartiet som fortsatt var på innsiden. Det ene navnet figurerer også i STASI-arkivet. De ble navngitt i boka, og i Arbeiderpartiet fikk man totalt sjokk. Det ble brukt veldig tunge diplomatiske virkemidler for å stoppe boka. Det ble for politisk vanskelig for Norge, sier kilden.

- Uvilje mot offentliggjøring
Dagbladet har snakket med en mangeårig ansatt i UD. Han sier at han kjenner til at hans navn er nevnt, men vil ikke stå åpent frem. Han bekrefter at UD og norsk etterretning var involvert i prosessen.

- Det sirkulerte en liste med en god del navn i norsk politikk, og mitt navn var også der. Det var stort sett folk som jobbet mot Russland, sier diplomaten. Den UD-ansatte mannen er mangeårig medlem av Ap og sitter fortsatt i utvalg i partiet.

I følge en annen av Dagbladets kilder ble Thorvald Stoltenberg dratt inn i prosessen for å få stoppet boka.

- Den gamle garde brukte ham for å overbevise den sittende ledelsen i Arbeiderpartiet om at dette var så viktig at boka måtte stoppes for enhver pris, sier kilden.

JOBBET I HEMMELIGHET I SJU ÅR: Christopher Andrew og Vasilij Mitrokhin jobbet i stillhet med sin første bok basert på KGB-arkivet. Foto: EPA Vis mer

- Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hørt om denne boka eller hatt noen befatning med den. Jeg har heller aldri hørt om navnene som nevnes (Miktrokhin og Andrew red.anm), sier Thorvald Stoltenberg via Statsministerens kontor til Dagbladet.

- Mange av dem som kom i Overvåkningspolitiets søkelys på 1960-, 70- og 80-tallet var Arbeiderpartipolitikere som hadde markert seg som motstandere av EEC og eventuelt NATO-medlemskap og som hadde utbredte kontakter med østlige etterretningsoffiserer, ifølge «Den hemmelige krigen», boka om norsk etterretningshistorie av Trond Bergh og Knut Einar Eriksen. På 1980-tallet opplyste flere sovjetiske dobbeltagenter og avhoppere at flere var registrert som konfidensielle agenter med dekknavn i KGBs hovedkvarter.

- Ren kartotekføring
- Hvorfor ville man stoppe bokutgivelsen?

- Det var nok uvilje i UD og i etterretningstjenesten med tanken på at det skulle offentliggjøres en slik navneliste og at det skulle hete at de var agenter. Dette var jo en tid der fortsatt mye hang igjen fra Den kalde krigen, sier UD-diplomaten, som mener det er snakk om en ren kartotekføring av folk i Norge som jobbet med Sovjet-spørsmål.

Diplomaten mener ellers at Andrew ikke bare har fått gode skussmål og at den offisielle historikeren til MI5 mangler troverdighet, blant annet fordi Andrew ville gjøre karriere på et arkiv diplomaten mener er delvis falskt og kun videreformidlet for å tjene penger.

- Komplisert historie
Boka tar for seg Oslo, Helsinki og Stockholm, spionhovedsteder under Den kalde krigen hvor kommuniststatene og vestmaktene skyggebokset med hverandre. Norge og Finland var vestvendte, mens Sverige var nøytralt.

- Dette er ikke nødvendigvis noen ny Treholt, altså en ny storspion, men det ville vært helt ødeleggende for dem det vedrører å bli navngitt, sier kilden.

BLE AVSLØRT SOM SPION: I boka ble det kjent at den da 87-år gamle Melita Norwood hadde foret KGB med informasjon. Hun var overbevist kommunist og angret ikke. Foto: EPA/GERRY PENNY Vis mer

- Det er en komplisert historie, dette. Boka (til Andrews red. anm.) ble ganske annerledes enn først tenkt av forskjellige årsaker. Vi historikere, bortsett fra Andrew, strever ennå med å få frigitt selve kildematerialet fra britisk etterretning, sier Odd-Arne Westad til Dagbladet. Den norske professoren var en av tre redaktører for boka «KBG in Afghanistan», som også var skrevet sammen med Mitrokhin.

- I dag har vi ikke tilgang til det fulle Miktrokhin-arkivet, bare de delene som vi har fått og selv offentliggjort, sier Christian F. Ostermann, leder for Cold War International History Project i Washington, og en av de andre redaktørene til Miktrokhin, til Dagbladet.

Kopierte KGB-arkivet
Det var i 1992 den pensjonerte sjefarkivaren hoppet av til Vesten. I en årrekke hadde Vasilij Mitrokhin i sin forferdelse over Sovjetregimet jobbet med å kopiere KGBs arkiv.

Etter murens fall tok han med seg deler av arkivet, oppsøkte den britiske ambassaden i Riga og fikk opphold i Storbritannia.

Store deler av dette arkivet er fortsatt strengt hemmelig.

Lite informasjon
Dagbladets kilde mener det fortsatt ikke er ønsket fra Arbeiderpartihold at opplysningene kommer ut.

OGSÅ BRÅK I ITALIA: Kommunisten Armando Cossutta, som var medlem av den sittende regjeringen da boka kom ut i Italia, var på lista over spioner som jobbet for KGB. Foto: Vincenzo Pinto/REUTERS Vis mer

- Ikke før de er trygt pensjonert. Min personlige mening er at norske myndigheter og Arbeiderpartiet har brukt store ressurser på å etablere et narrativ om hva som skjedde under Den kalde krigen, om hvem som var gode og hvem som var onde. I den prosessen har de klart å etablere at Treholt var en personlig tragedie, og det at han var partimedlem og at han fikk tilgang på materiale fordi han var det, er blitt litt borte, samtidig som store deler av SV heiet på Østblokken. Andrew vil kunne bringe et perspektiv inn i debatten som ikke har vært velkomment for makthaverne. Boka ble blokkert, og Norge sto bak. Det gikk så langt at de som var nevnt i boka mobiliserte store krefter for å få den stoppet, sier kilden.

Opplysninger i KGBs arkiver må alltid granskes kritisk. KGB-agentene likte å skryte på seg agenter, deres karriere og videre utenlandsopphold var avhengig av vellykkede vervinger. Men selv om mange av kontaktene deres var av ordinær diplomatisk karakter, er det også kjent at noen av dem var irregulære. Avhopperen Mikhail Butkov som jobbet for KGB i Norge fram til 1991, fortalte om konfidensielle kontakter og nordmenn som hadde dekknavn i arkivet. Blant dem fantes DNA- og SV-politikere, fagforeningsledere, pressefolk og embetsmenn. Han fortalte om en fremtredende yngre Arbeiderpartipolitiker med dekknavn «Steklov» som skal ha blitt brukt til å få inn Sovjet-produsert stoff i Dagbladet. Hans møter med KGB ble stoppet, ukjent hvordan. En annen Arbeiderpartipolitiker kalt «Rik», sluttet også å snakke med KGB i 1990. Butkov sa de mest aktive agentene hadde dekknavnene «Krot» og «Ostap». De ble aldri identifisert hverken av ham eller POT.

Sa de hadde mye om Norge
I 1999 kom Miktrokhin og Andrew med sin første bok basert på arkivet. Den avslørte en rekke ukjente spioner, og skapte skandaler i flere europeiske land. Mitkrohin varslet da at han ville komme tilbake til Skandinavia, sa og at KGB tilla NATOs nordlige flanke enorm strategisk betydning under Den kalde krigen.

- Det er mye materiale om Skandinavia i mitt arkiv, sa Miktrokhin i et sjeldent intervju med Berlingske Tidende.

UTPEKT SOM SKYLDIG I DEN HEMMELIGE BOKA: Arne Treholt skal ha vært omtalt i Miktrohinarkivet og den forbudte boka som handlet om skandinaviske forhold. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
SKAL HA BLITT BRUKT FOR Å STOPPE BOKA: Thorvald Stoltenberg sier han ikke kjenner til bokprosjektet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer