HØVDING: Lakota Sioux-høvdingen Sitting Bull fotografert i 1885. Han var den kanskje sterkeste indianerlederen på 1870-tallet. Foto: NTB Scanpix
HØVDING: Lakota Sioux-høvdingen Sitting Bull fotografert i 1885. Han var den kanskje sterkeste indianerlederen på 1870-tallet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Sitting Bull skulle bli den siste indianer-høvdingen som klarte å beseire amerikanske styrker

Dagen da soldater falt fra himmelen som gresshopper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

NEW YORK (Magasinet): Våren 1876 deltok Sitting Bull i den tradisjonelle religiøse soldansen. Han skal da ha fått en åpenbaring om at «soldater skulle falle inn i leiren hans som gresshopper fra himmelen». På samme tid startet den amerikanske hæren sin sommeroffensiv.

Sitting Bull Født cirka 1831 det som da var Dakota-territoriet.Fikk først navnet Jumping Badger (Hoppende Grevling). Etter å ha vist stort mot under en aksjon mot Crow-indianere som 14-åring overtok han farens navn, Sitting Bull.I siste halvdel av 1860-tallet ble han en stadig viktigere lederskikkelse for Lakota Sioux-indianerne. Samtidig var maktstrukturen svært desentralisert, så det er uklart hvor stor innflytelse han hadde i krigene mot de hvite amerikanerne.Før slaget ved Little Bighorn i 1876 hadde mer enn 10.000 mennesker samlet seg i leiren til Sitting Bull. Slaget ble indianernes siste store seier.Måtte etter hvert flykte til Canada. I 1881 overga han seg til amerikanske myndigheter.I 1885 begynte han å opptre sammen med Buffalo Bill. 15. desember 1890 ble han drept da indiansk politi og soldater forsøkte å arrestere ham. De fryktet at han var involvert i den såkalte åndedansbevegelsen.

En fredsavtale hadde opprinnelig gitt Sioux-indianerne eksklusive rettigheter til Black Hills-områdene de oppfattet som hellige. Men da det ble funnet gull, strømmet hvite gullgravere til stedet. Til tross for avtalen beordret amerikanske myndigheter indianerne vekk.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • *Fornyes til standard mnd når gratisperioden utløper (99 kr/mnd)
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn