HØVDING: Lakota Sioux-høvdingen Sitting Bull fotografert i 1885. Han var den kanskje sterkeste indianerlederen på 1870-tallet. Foto: NTB Scanpix
HØVDING: Lakota Sioux-høvdingen Sitting Bull fotografert i 1885. Han var den kanskje sterkeste indianerlederen på 1870-tallet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Sitting Bull skulle bli den siste indianer-høvdingen som klarte å beseire amerikanske styrker

Dagen da soldater falt fra himmelen som gresshopper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Magasinet): Våren 1876 deltok Sitting Bull i den tradisjonelle religiøse soldansen. Han skal da ha fått en åpenbaring om at «soldater skulle falle inn i leiren hans som gresshopper fra himmelen». På samme tid startet den amerikanske hæren sin sommeroffensiv.

Sitting Bull Født cirka 1831 det som da var Dakota-territoriet.Fikk først navnet Jumping Badger (Hoppende Grevling). Etter å ha vist stort mot under en aksjon mot Crow-indianere som 14-åring overtok han farens navn, Sitting Bull.I siste halvdel av 1860-tallet ble han en stadig viktigere lederskikkelse for Lakota Sioux-indianerne. Samtidig var maktstrukturen svært desentralisert, så det er uklart hvor stor innflytelse han hadde i krigene mot de hvite amerikanerne.Før slaget ved Little Bighorn i 1876 hadde mer enn 10.000 mennesker samlet seg i leiren til Sitting Bull. Slaget ble indianernes siste store seier.Måtte etter hvert flykte til Canada. I 1881 overga han seg til amerikanske myndigheter.I 1885 begynte han å opptre sammen med Buffalo Bill. 15. desember 1890 ble han drept da indiansk politi og soldater forsøkte å arrestere ham. De fryktet at han var involvert i den såkalte åndedansbevegelsen.

En fredsavtale hadde opprinnelig gitt Sioux-indianerne eksklusive rettigheter til Black Hills-områdene de oppfattet som hellige. Men da det ble funnet gull, strømmet hvite gullgravere til stedet. Til tross for avtalen beordret amerikanske myndigheter indianerne vekk.

Dagbladet Pluss – de beste historiene

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.
  • Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris, og løper til du sier opp.
  • Ordinære priser: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729,-

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn