STARTET SENTER:  I juni i år dro Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator i Leger uten grenser, til Liberias hovedstad Monrovia. Hun så at behovet for hjelp for de ebola-smittede var enorm, men følte at verdenssamfunnet ikke tok ansvar. Det endte med katastrofe. Foto: Leger Uten Grenser
STARTET SENTER: I juni i år dro Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator i Leger uten grenser, til Liberias hovedstad Monrovia. Hun så at behovet for hjelp for de ebola-smittede var enorm, men følte at verdenssamfunnet ikke tok ansvar. Det endte med katastrofe. Foto: Leger Uten GrenserVis mer

- Situasjonen ble verre fra dag til dag, men hjelpen kom ikke

Norske Lindis Hurum og Leger uten grenser ropte om hjelp til Liberia i juni. Den kom alt for seint.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens de ansatte på Ullevål sykehus gjør seg klare for å ta imot den den norske kvinnen som er smittet av ebola, jobber hennes kolleger i Leger uten grenser med å utvide sitt arbeid i Liberia, Sierra Leone og Guinea.

Nødhjelpskoordinator Lindis Hurum (42), opprinnelig fra Utstranda i Hole kommune, kjenner risikoen på kroppen, men vet av erfaring hvor viktig det er at ebola-syke får riktig hjelp så tidlig som mulig for å unngå spredning. I begynnelsen av juni reiste Hurum alene til Liberias hovedstad, da det kom inn bekreftende ebola-tilfeller fra landet.

- Var veldig alene Formålet til den norske nødhjelpskoordinatoren var å se om det var behov for ekstra hjelp i Liberia.

- Jobben min er å være førstemann på plass for å iverksette prosjekt. På befaringen i juni så jeg raskt at dette ville bli en katastrofe i Liberia om hjelpen ikke ble oppskalert. Dessverre ble den ikke det. Vi var veldig alene om å gjøre noe med det, og det hele var en veldig frustrende og vanskelig oppgave, sier Hurum.

Hun var i Liberias hovedstad i to måneder, og så at situasjonen ble verre fra dag til dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå tenker vi selvfølgelig på vår norske kollega. Men vi tenker også på våre liberiske kolleger som jobber for å hjelpe de mange smittede. De lever med frykten kontinuerlig og trenger hjelp nå, sier Hurum. 

Fra én til 570 Da hun kom til Monrovia i juni, så Hurum at hovedstaden manglet et ordentlig mottakssenter for ebola-smittede. Hun satte i gang arbeidet med å få satt i gang et mottakssenter, som nå, ifølge Hurum, er det største mottakssenteret i verden.

- Jeg dro inn alene, som et enmannsteam. I starten bistod et lite team myndighetene med opplæring, før vi endelig fikk bygget opp et mottakssenter. Det tok ikke altfor lang tid før vi hadde 40 internasjonale ansatte og 400 lokalt ansatte. I dag jobber 70 internasjonale og 500 lokalt ansatte. Vi øker stadig og prøver å øke så fort vi kan, sier Hurum.

Men Hurum og Leger uten grenser følte seg veldig alene om å forsøke å hindre spredningen.

- Vi så at det ville bli en stor katastrofe hvis ikke hjelpearbeidet ble oppskalert, men det ble ikke det. Det er derfor sykdommen også har spredd seg så voldsomt, sier Hurum.

- Må gjøre mer Hun vet ikke ennå til hvilket land hun reiser neste gang, bare at det blir et av landene der ebola-viruset nå skaper store problemer.

FØRSTE TELT KLART:  Norske Lindis Hurum var med på å bygge opp mottakssenter i Liberias hovedstad Monrovia. Her er første telt klart for å ta imot pasienter. Foto: Lindis Hurum
FØRSTE TELT KLART: Norske Lindis Hurum var med på å bygge opp mottakssenter i Liberias hovedstad Monrovia. Her er første telt klart for å ta imot pasienter. Foto: Lindis Hurum Vis mer

For en måned siden kom hun hjem fra et to måneders opphold i Liberias hovedstad Monrovia.

- Jeg vil ikke droppe den kommende reisen selv om det innebærer en risiko. I jobben min som nødhjelpskoordinator er det en risiko uansett hvor jeg reiser og jeg er innforstått med den, sier Hurum og fortsetter:

- At vi nå har fått en kollega hjem til Norge som er syk, påvirker ikke arbeidet vårt. Tvert imot, vi øker innsatsen for å gjøre enda mer, sier Hurum.

Reiser igjen På Ullevål sykehus ligger nå en av Hurums kollegaer på isolat, smittet mens hun var på jobb for å redde livene til andre. Det stopper ikke Lindis Hurum for å dra til ebola-områder igjen. Allerede om et par uker er hun på vei ut igjen på nytt oppdrag.

- Jeg vil ikke droppe å dra ut. Jobben min innebærer en risiko, usansett hvor jeg reiser. Nå er behovene i Vest-Afrika så store, og jobben vår i Leger uten grenser er å hjelpe de som trenger det, sier Hurum. 

Hun er en reisende i nød. For et halvt år siden var hun utstasjonert i Den sentralafrikanske republikk, der en voldsom borgerkrig herjer. Så var det Liberia fra juni til august.

- Å være i den stygge borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikk er en større risiko enn å dra inn i ebola-regionene i dag. Det er risiko å gjøre det vi gjør, men vi vet veldig mye om hvordan vi kan beskytte oss. Jeg ønsker også å understreke at det er utrolig mye som skal til for å bli smittet. Det handler om å unngå fysisk kontakt og å vaske hendene, sier hun.

- Må si nei til pasienter Hurum er langt fra alene om å dra ut. Leger uten grenser holder nå kurs i Brussel hver uke, for å lære opp flere hjelpearbeidere som kan dra ut i felten for å hjelpe.

- Vi responderer massivt i Monrovia nå, men det er ikke nok. Vi greier ikke dette alene. Vi er en privat organisasjon og vi er ikke løsningen alene. Jeg håper at vi ikke mister det fokuset nå. Til tross for at min kollega er syk, må vi hjelpe de som er der nede. Vi må stoppe dette, sier Hurum.

Behovet for hjelp i Liberia og nabolandene er enormt. Selv om mottakssenteret i Monrovia har 250 senger, har de måttet si nei til en rekke pasienter.

- Akkurat nå er ikke senteret fullt, men jeg tror det skyldes at vi i flere uker har bedt folk om å dra hjem fordi vi ikke hadde nok kapasitet. Da finner folk ofte egne løsninger. De er sikkert ikke de beste, i hvert fall når det gjelder smittevern. Det er ingen grunn å tro at tallene har roet seg, sier Hurum og kommer med et hjertesukk:

- Det er et tankekors at det er større respons i krigsområder enn med ebola.

• Les også:
Lindis Hurum: - Situasjonen er kritisk. Folk dør en voldsom død her hver dag

I FELT: Lindis Hurum jobber som nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser, og startet opp mottakssenteret for å bekjempe ebola-viruset i Liberias hovedstad Monrovia. Foto: Christian Nestler
I FELT: Lindis Hurum jobber som nødhjelpskoordinator for Leger Uten Grenser, og startet opp mottakssenteret for å bekjempe ebola-viruset i Liberias hovedstad Monrovia. Foto: Christian Nestler Vis mer
JOBBER INTENST:  En helsearbeider for Leger Uten Grenser gir føde til et barn som er smittet av ebola i organisasjonens helsesenter i Kailahun i august i år. Foto: Carl de Souza/AFP/Scanpix
JOBBER INTENST: En helsearbeider for Leger Uten Grenser gir føde til et barn som er smittet av ebola i organisasjonens helsesenter i Kailahun i august i år. Foto: Carl de Souza/AFP/Scanpix Vis mer