NYE DEMONSTRASJONER:  Etter onsdagens terrorangrep mot Bagdad, tok demonstranter lojale til Muqtada al-Sadr til gatene i går og krevde at innenriksminister Mohammed al-Ghabban går av. Terrorangrepene kom midt i en politisk krise og en intens maktkamp i Bagdad, en maktkamp som truer med å ødelegge for kampen mot IS. Foto: Ahmad al-Rubaye / AFP Photo / NTB Scanpix
NYE DEMONSTRASJONER: Etter onsdagens terrorangrep mot Bagdad, tok demonstranter lojale til Muqtada al-Sadr til gatene i går og krevde at innenriksminister Mohammed al-Ghabban går av. Terrorangrepene kom midt i en politisk krise og en intens maktkamp i Bagdad, en maktkamp som truer med å ødelegge for kampen mot IS. Foto: Ahmad al-Rubaye / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

- Situasjonen i Irak er mer kritisk enn den har vært siden 2003

Maktkampen raser i Bagdad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Med IS på dørstokken, kriselave oljepriser og et politisk rabalder som stadig blir verre, kan den irakiske regjeringen stå overfor et sammenbrudd.

Det kan være enormt ødeleggende for kampen mot IS.

- Situasjonen i Irak er mer kritisk enn den har vært siden 2003. Det er ikke tilfeldig at folk flykter fra Irak nå, og det har ikke bare med IS å gjøre, sier forsker Cecilie Hellestveit ved Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo.

- Politisk stabilitet i Irak er kritisk for USA for å fortsette operasjoner mot IS, påpeker forskningsinstituttet Institute for the Study of War (ISW).

Misnøyen Over 10 millioner mennesker i Irak er nå avhengige av humanitær hjelp, ifølge FN. Strømmangel, korrupsjon og dårlig vannkvalitet har ført til massedemonstrasjoner mot regjeringen i Bagdad, Basra, Bagdad, Nasriyah and Najaf det siste året. Misnøyen er stor.

DØDELIG ANGREP:  Minst 94 mennesker ble drept da tre selvmordsbombere fra IS slo til i Bagdad på onsdag. Her samler sørgende seg til en begravelse i Najaf. Foto: AP Photo/Anmar Khalil/ NTB Scanpix
DØDELIG ANGREP: Minst 94 mennesker ble drept da tre selvmordsbombere fra IS slo til i Bagdad på onsdag. Her samler sørgende seg til en begravelse i Najaf. Foto: AP Photo/Anmar Khalil/ NTB Scanpix Vis mer

- Man har ikke hatt råd til å betale ut lønninger, verken fra Bagdad eller fra kurdiske områder, på en stund. Når det er 50 grader i Bagdad og man ikke engang har elektrisitet til å ha på aircondition eller vifte, da begynner det å bli ganske kritisk, sier Hellestveit til Dagbladet.

Massedemonstrasjonene har ikke stoppet, de har derimot tiltatt i det siste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Folk krever at det skjer en endring, og folk vil ha styresmakter som klarer å forvalte de utfordringene de har. Og det får ikke styresmaktene til, fordi det er for mange ulike konstellasjoner som slåss seg imellom, sier Hellestveit.

Maktkampen Enkelt forklart foregår det nå en intens maktkamp i Bagdad.

- De som kom til makten etter at USA fjernet Saddam Hussein i 2003, har blitt den nye eliten i Irak. Veldig mange av dem er sjiamuslimer, men ikke alle. Mange har benyttet ny makt til å rane til seg, og sitter på veldig store ressurser. Og de har begynt å slåss seg imellom, legger hun til.

MASSIV DEMONSTRASJON;  Den sjiamuslimske lederen Moqtada al-Sadr, som leder en stor protestbevegelse mot korrupsjon og for reformer i regjeringen, leder her en massedemonstrasjon i Bagdad den 26. februar.   al-Sadr krever å få teknokrater (altså ikke yrkespolitikere) inn i regjeringa. Foto: Alaa Al-marjani / Reuters / NTB Scanpix
MASSIV DEMONSTRASJON; Den sjiamuslimske lederen Moqtada al-Sadr, som leder en stor protestbevegelse mot korrupsjon og for reformer i regjeringen, leder her en massedemonstrasjon i Bagdad den 26. februar. al-Sadr krever å få teknokrater (altså ikke yrkespolitikere) inn i regjeringa. Foto: Alaa Al-marjani / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Irak var allerede rammet av borgerkrig og kampen mot en av verdens mest brutale terrorgrupper, da oljeprisen begynte å rase mot bunnen. For landet, som er avhengig av olje for 85 prosent av sine inntekter, har dette vært katastrofalt.

- Irak var allerede i 2003 et land med ganske korrupte strukturer, og de overlevde invasjonen. Irak har fått en ny maktelite som bare har forsterket dette. Graden av korrupsjon og et statsapparat som ikke klarer å ta nødvendige tak, har gjort at veldig mange irakere ikke stoler på myndighetene. De ser på politikere som noen som bare prøver å kare til seg mest mulig penger, sier Hellestveit.

Derav kravene om politisk reform. Noe må skje. Spørsmålet er hvem som kommer seirende ut på toppen.

Reformene Som svar på de massive protestene i fjor sommer lanserte Iraks statsminister Haider al-Abadi en reformpakke for å få ned korrupsjonen. Byråkratiet skulle slankes.
 
- Abadi forsøkte å redusere antall departementer fra 33 til 16 i fjor, en reform som skal gjøre styresmaktene i Bagdad mer handlekraftige. Han har støtte fra den store ayatollaen i Irak, al-Sistani, sier Hellestveit.

- Spørsmålet er bare hvem som da skal kontrollere disse mer handlekraftige departementene, og hvem de personene vil være lojale mot. De som sitter med makten i dag ønsker ikke å gi den fra seg, i frykt for å bli fullstendig marginalisert, påpeker hun.

Den sekteriske modellen Et krav har også vært at Irak må kvitte seg med det sekteriske kvotesystemet som oppsto etter at USA invaderte Irak. Iraks statsminister prøvde tidlig i februar å rokere om på hele regjeringen og erstatte yrkespolitikerne, den gamle eliten, med teknokrater. Altså gjøre det slik at ministere skulle være fagfolk med ekspertise på sitt felt, ikke yrkespolitikere.  

VIL ENDRE REGJERINGA:  Kritikken mot den irakiske regjeringa har det siste året vært massiv, og demonstranter har trukket til gatene for å vise sin misnøye. Statsminister Haider al-Abadi har prøvd å bytte ut yrkespolitikere i regjeringa med fagfolk, og å gjennomføre reformer. Han har møtt stor motstand og misnøye. Foto: Alaa Al-Marjani / Reuters / NTB scanpix
VIL ENDRE REGJERINGA: Kritikken mot den irakiske regjeringa har det siste året vært massiv, og demonstranter har trukket til gatene for å vise sin misnøye. Statsminister Haider al-Abadi har prøvd å bytte ut yrkespolitikere i regjeringa med fagfolk, og å gjennomføre reformer. Han har møtt stor motstand og misnøye. Foto: Alaa Al-Marjani / Reuters / NTB scanpix Vis mer

Det gikk ikke. Parlamentet avviste blankt forslaget.

 - Abadi tok i 2015 grep og ønsket å få inn en helt ny type regjering i Irak, en kunnskapsbasert regjering med ministere som satt i de ulike ministeriene fordi de hadde kunnskap om sitt fagfelt, og ikke fordi de hadde sterke forbindelser til maktstrukturen, sier Hellestveit.

Men kravet om å skrote den sekteriske modellen har gjallet fra gatene i Bagdad.

Den grønne sonen I februar februar ledet sjialederen Muqtada al-Sadr det som omtales som en av de største protestdemonstrasjonene i Iraks moderne historie. Han er kjent som en representant for underklassen, har blitt som en leder for protestbevegelsen, men klarer ikke å kontrollere irakeres sinne mot sine ledere, skriver gjesteforeleser ved USAs eliteuniversitet Princeton Zaid al-Ali, i et innlegg i New York Times.

30. april stormet tusenvis av hans demonstranter Iraks nasjonalforsamling, inne i området kjent som Den grønne sonen i Bagdad.

- Grunnen til at al-Sadr gikk inn og tok over parlamentet, er at parlamentet blir sett på som den enheten som har satt en stopper for dette (teknokrater i regjeringen, journ.anm.), sier Hellestveit.

Samtidig har de kurdiske områdene i Irak blitt større på grunn av kampen mot IS, og kravene om et eget Kurdistan i Irak er blitt sterkere.

Kampen mot IS Så hva betyr dette? Jo, at Irak er i en politisk krise som stadig blir dypere.

I juni 2014 kom terrorgruppa Den islamske stat (IS) inn i Irak fra Syria og tok store områder. De har fortsatt store områder i dag, og med internasjonal støtte kjemper irakiske og kurdiske styrker mot IS.

Krisa kan i verste fall ramme irakernes evne til å stå imot terrorgruppa.

HER HAR IS SLÅTT TIL I BAGDAD:  Institute for the Study of War har laget denne oversikten over IS-angrep i Bagdad mellom 4. og 11. mai. Foto: ISW
HER HAR IS SLÅTT TIL I BAGDAD: Institute for the Study of War har laget denne oversikten over IS-angrep i Bagdad mellom 4. og 11. mai. Foto: ISW Vis mer

Onsdag ble minst 94 mennesker drept da tre selvmordsbombere slo til på tre ulike steder i Bagdad. Natt til fredag stormet maskerte menn en kafé og drepte minst 13 mennesker i byen Balad, like nord for Bagdad. Fredag, på dagen, sprengte to selvmordsbombere seg i Bagdad og drepte fire politimenn. Hellestveit sier IS nå bruker kjent taktikk - å angripe når det er krise for å helle bensin på bålet.

- Man risikerer at Bagdad mister mer og mer kontroll over resten av Irak, hvis de ikke greier å få tatt kontroll over politikken igjen. Veldig ofte er det begynnelsen på veldig mange år med krig, konflikt og uroligheter. Det ser fryktelig krevende ut i Irak, sier Hellestveit til Dagbladet.