NEW YORK (Dagbladet): Pandemiåret har vært tragisk, trist og skremmende. Aldri før har vi opplevd at hele verden plutselig blir lammet på denne måten. Hverdagen er blitt snudd på hodet. Sykdom har rammet hardt. Folks levebrød er forsvunnet. Mange har blitt sittende i en isolasjon full av frykt og uten mulighet til å treffe venner og familie. Få steder var dette sannere enn nettopp her i New York.
Mange spådde at dette var slutten for verdensmetropolen. Det er det ikke. På område etter område våkner byen. Folk kommer tilbake. Men det vil være en betydelig forandret by fra den verdensmetropolen som stengte i mars i fjor.
Øde
Da pandemien rammet med full tynge i fjor vår, havnet vi plutselig midt i episenteret av pandemien. Lyset ble slått av i byen som aldri sover. Byen stengte. De vanligvis så travle gatene i verdensmetropolen lå øde. I Central Park ble det satt opp feltsykehus. Langs Hudson-elva ble det plassert et gigantisk, flytende militærsykehus. Vi, som bodde her, ble i praksis bundet til våre - ofte svært trangbodde - leiligheter. Stillheten i de øde gatene ble stort sett bare brutt av lyden av sirener, og seremonien hver dag klokka 19 når folk stilte seg opp i vinduene sine for å slå på gryter for å hedre helsearbeiderne.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
