- IKKE HØRT ELLER SETT: - Barna forteller at de ikke blir hørt eller sett, forteller Siv Førde (63). Hun har som psykiatrisk sykepleier jobbet med mindreårige flyktninger i over 20 år. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET
- IKKE HØRT ELLER SETT: - Barna forteller at de ikke blir hørt eller sett, forteller Siv Førde (63). Hun har som psykiatrisk sykepleier jobbet med mindreårige flyktninger i over 20 år. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADETVis mer

Siv (63) hjalp den kriminelle asylsøkeren Michael da han slet som verst. Nå slår hun alarm

- Barn blir utsatt for overgrep og trusler ved norske mottak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Barna forteller at de ikke blir hørt eller sett, forteller Siv Førde (63). Hun har som psykiatrisk sykepleier jobbet med mindreårige flyktninger i over 20 år.

- Jeg begynte å jobbe med flyktningbarn i 1992. De eldste av disse barna er i dag over 40 år, forteller Førde.

Førde har gjennomført flere studier av enslige flyktningbarn. Hun har også utgitt fagboka «Tapt barndom, eller ...?». I dag jobber hun som høyskolelektor ved Høyskolen i Sogn og Fjordane.

«For UDI er vi først og fremst flyktninger, så er vi mennesker, og helt til slutt barn», fortalte et av barna Førde.

- Kriminalitetsfabrikk

Et av barna Siv Førde har jobbet med er Michael, som Dagbladet fortalte historien til onsdag. Der fortalte vi hvordan Michael (28) kom til Norge bare som 14-åring. Hvordan han forsøkte å stable et liv på beina i Norge, og hvordan han endte opp som kriminell asylsøker.

Førde sendte ut en rekke bekymringsmeldinger om Michael både til UDI, barnevern og helsevesen uten at han fikk den hjelpen han hadde krav på.

- Måten mange barn og unge som kommer alene til Norge blir møtt på gjør at vi ikke bare skaper nye lidelser for barnet, men vi skaper også problemer for samfunnet ved neste korsvei. På mange måter er dette en kriminalitetsfabrikk. Manglende omsorg resulterer dessverre gjerne i dysfunksjonelle og kriminelle voksne, forteller Førde.

Overgrep

Dagbladet avdekket hvordan enslige mindreårige asylsøkere, og unge menneskehandelofre, er blitt behandlet i Norge.

I serien «Skyggebarna» har Dagbladet fått tilgang til en rekke barnevernsvedtak fra Norges 12 fylkesnemnder, og fra barnevernet i Oslo, som hittil har vært unntatt offentlighet.I vedtakene går det fram hvordan barn i Norge skal ha blitt utsatt for grufulle overgrep i Norge

I en forskningsrapport som ble lansert denne uka hevder forskere ved Institutt for samfunnsforskning at de statlige etatene som er involvert i behandlingen av «skyggebarna» - barnevernet, politiet og UDI - ikke klarer å gi et godt nok tilbud.

Barn forsvinner

Førde sier at hun ikke vet hva som har skjedd med alle barna hun har jobbet med - hvor de bor eller hvordan de har det.

- Jeg vet derimot med sikkerhet at barn har blitt sendt tilbake til landet de flyktet fra, at barn har forsvunnet fra asylmottak, uten at noen har lett etter dem, og at barn har havnet hos kriminelle nettverk, forteller Førde.

Hun understreker at det også har gått veldig bra med flere av barna. Dagbladet var til stede da Førde møtte Michael (28) igjen i Oslo i forrige uke.

- Det virker som om det er klare sammenhenger mellom hvordan de blir møtt i Norge, og hvordan det går med dem etterpå, forteller Førde.

TETT KONTAKT: Et av barna Siv Førde har jobbet med er Michael (28), som Dagbladet fortalte historien til i går. Hun har fulgt Michael siden han kom til Norge som 14-åring. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET
TETT KONTAKT: Et av barna Siv Førde har jobbet med er Michael (28), som Dagbladet fortalte historien til i går. Hun har fulgt Michael siden han kom til Norge som 14-åring. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET Vis mer

Får ikke hjelp

Da Førde skrev sin masteroppgave om enslige mindreårige flyktninger fant hun ut at flere av de enslige mindreårige flyktningene ikke fikk den hjelpen de hadde krav på.

- Felles for alle jeg snakket med var at de var skuffet over at Norge ikke var «det lovede gylne landet» de hadde håpet på, forteller Førde.

- De rapporterte om depresjoner, selvmordstanker- og forsøk, søvnvansker og mareritt, forteller Førde. Hun forteller at studiene viste at barna opplevde trusler og sanksjoner fra de ansatte ved mottakene, og at de ikke fikk den psykososiale hjelpen de trengte.

- Straffet med mat-nekt

En av deltakerne i studien til Førde var 16 år gamle «Sana». Jenta beskrev hvordan hun opplevde sitt første møte med et norsk asylmottak da hun var 14 år slik:

«Vi satt alle rundt bordet. Alle hadde tallerkener, bestikk og glass, og midt på bordet sto en stor bolle med middag. Jeg var veldig sulten. Da vi skulle forsyne oss gjorde jeg som jeg var vant med: Jeg strakk handa fram og tok litt mat direkte fra bollen. Damen som var på jobb ble veldig sint. Hun reiste seg så stolen hennes veltet mens hun viftet med en gaffel og ropte noe om Afrika. Hun pekte på meg og på maten mens hun fortsatte å rope. Jeg ble veldig redd. Jeg forsto ikke ordene hennes, men jeg forsto at de ikke var snille. Alle de andre barna satt helt stille og så på uten å bevege seg. Som straff for at jeg hadde ødelagt maten måtte jeg ta med meg hele bollen ut på kjøkkenet, og kaste alt innholdet i bosset. Ingen skulle få noe mer mat resten av dagen fordi jeg hadde vært så slem».

- Denne historien er ikke unik. Barna jeg har snakket med har, uavhengig av hverandre, fortalt historier om hvordan ansatte ved mottakene har ropt til dem og kalt dem dårlige ting. De fortalte også om gjentatte trusler om straff og sanksjoner fra de ansatte, forteller Førde.

- Beklagelig og vondt

- VONDT OG BEKLAGELIG: - Det er veldig beklagelig og vondt å lese om den typen opplevelser som Førde beskriver, sier assisterende direktør i UDI, Birgitte Lange, til Dagbladet. Foto: NTB SCNAPIX
- VONDT OG BEKLAGELIG: - Det er veldig beklagelig og vondt å lese om den typen opplevelser som Førde beskriver, sier assisterende direktør i UDI, Birgitte Lange, til Dagbladet. Foto: NTB SCNAPIX Vis mer

- Det er veldig beklagelig og vondt å lese om den typen opplevelser som Førde beskriver, sier assisterende direktør i UDI, Birgitte Lange, til Dagbladet. Hun mener historiene illustrer hvor viktig det er at UDI prioriterer enslige mindreårige.

- Dette er eksempler på hvordan det ikke skal være. Heldigvis er det ikke slik for de aller fleste, sier Lange. Hun sier hele asylsystemet ble satt på prøve høsten 2015.

- Da var det viktigst å først og fremst prioritere at alle hadde tak over hodet. Nå er det viktig å styrke tiltak i mottakene der det bor barn, sier Lange, som forteller at regjeringen nå har bevilget 48 millioner kroner til styrke arbeidet med barn ved mottakene.

- Dette vil blant annet gå til å styrke kompetansen ved mottakene, og til å gi gode og bedre tilbud til barna, forteller Lange. Hun sier UDI nå hele tiden jobber for å bli bedre på hvordan de tar vare på disse sårbare barna.

- Det er veldig beklagelig at det er barn som har hatt denne typen opplevelser. Men jeg er trygg på at de aller fleste i dag får den hjelpen de trenger, sier Lange.