GODT TILPASSET: Finansminister Siv Jensen fortsetter å forsyne seg av Oljefondet, men mener det er riktig bruk av pengene i en tid med fortsatt lavkonjunktur. Hun ser nå tegn til bedring i norsk økonomi, og tror ledighetstoppen er nådd. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
GODT TILPASSET: Finansminister Siv Jensen fortsetter å forsyne seg av Oljefondet, men mener det er riktig bruk av pengene i en tid med fortsatt lavkonjunktur. Hun ser nå tegn til bedring i norsk økonomi, og tror ledighetstoppen er nådd. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Siv Jensen: - Ledighetstoppen er nådd. I 2017 går ledigheten ned

Siv Jensen tror arbeidsløsheten går ned neste år. Men det vil ta tid før regjeringens skattekutt gir nye arbeidsplasser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ifølge nasjonalbudsjettet vil ledigheten i år ligge på 4, 7 prosent, mens den vil gå ned til 4,6 prosent neste år og til 4, 3 prosent i 2018.

- Vi tror ledighetstoppen er nådd. Det er mange lyspunkter i norsk industri og næringsliv, og mye tyder på at vi er over det verste. Det er oppgang i sysselsettingen, og forbrukerne ser lysere på framtiden. Men anslagene i SSB's arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og fra NAV er så pass forskjellige at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen på arbeidsmarkedet. Det ser ut til at vi er på vei ut av lavkonjunkturen rundt oss. Men det er for tidlig å heise flagget. Den økonomiske oppgangen er ikke sterk, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til Dagbladet.

Regjeringen vil i neste års budsjett bruke 4 milliarder på en tiltakspakke mot økt ledighet på Sør- og Vestlandet.

- Tar tid å skape arbeidsplasser

En av regjeringens store satsinger har vært kutt i formuesskatten som del av en vekstfremmende strategi. I 2017-budsjettet foreslår regjeringen skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2, 8 milliarder kroner. Ifølge Arbeiderpartiet virker ikke politikken, og det skapes knapt jobber i privat sektor.mener regjeringens budsjettforslag ikke er godt nok til å få ned arbeidsledigheten.

- Statsbudsjettet som er lagt fram i dag, bekrefter at situasjonen i norsk økonomi og spesielt i arbeidsmarkedet er svært bekymringsfull. Arbeidsledigheten forventes neste år å bite seg fast, til tross for rekordhøy pengebruk over statsbudsjettet. Det skapes også svært få nye jobber i Norge. Dette er uttrykk for en økonomisk politikk som ikke virker, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen sier det ikke blir flere jobber av omstillingsprat.

Dette svarer Siv Jensen:

DUELL: Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg i debatt om statsbudsjettet i Stortingets vandrehall. Støre slakter regjeringens politikk mot ledighet og for nye arbeidsplasser. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DUELL: Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg i debatt om statsbudsjettet i Stortingets vandrehall. Støre slakter regjeringens politikk mot ledighet og for nye arbeidsplasser. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Regjeringen har aldri sagt eller ment at skattereduksjoner er en del av sysselsettingspolitikken. Vi mener det er riktig og nødvendig å ha et konkurransedyktig skattesystem fordi det på sikt bidrar til norsk næringsliv som ellers ville gått til andre land, eller for eksempel til eiendomsmarkedet som er ganske hett for tiden.

Og så har jo Ap en lei tendens til å hoppe bukk over den vesentlige årsaken til at vi nå ser økende ledighet på Sør- og Vestlandet, nemlig at vi er truffet av det største oljeprissjokket på 30 år. Jeg skjønner at de ikke vil forholde seg til det, men det er et faktum. Det påvirker selvsagt sysselsettingen på kort sikt.

Når vi nå skal ha en varig mindre olje- og gassrelatert sektor framover, så tar det tid før vi klarer å skape arbeidsplasser i nye næringer. Den tiden må vi ta selv om det er smertefullt å gå gjennom, sier Jensen.

- Kunne brukt mer oljepenger

Regjeringen bruker i 2017-budsjettet 2265, 6 milliarder oljekroner. Det tilsvarer 3 prosent av anslått kapital i oljefondet. Flere økonomer mener regjeringens oljepengebruk ikke er bærekraftig. Ap kaller oljepengebruken «uhemmet», og sier det nivået regjeringen har lagt seg på, vil bli en stor utfordring for den regjeringen som skal overta etter de blåblå.

Finansminister Siv Jensen mener oljepengebruken er riktig og i tråd med handlingsregelen.

- VI skal jo fase inn oljepenger hvert eneste år. Vi en handlingsregel som gir oss rom for å bruke av avkastningen i Oljefondet, og vi går fortsatt med overskudd. Vi er langt unna å bruke det maksimale handlingsrommet vi har. Vi har mindre vekst i oljepengebruken enn i de to foregående budsjettene, rett og slett fordi det begynner å gå bedre, sier Jensen.

- Bruker oljepengene riktig

Frps finanspolitiske talsmann Andreas Limi, som nå skal i forhandlinger med Høyre, Venstre og KrF om statsbudsjettet, ser ikke årets oljepengebruk som noe tak.

- Så lenge vi bruker pengene på riktig måte, investere i infrastruktur og ting som viktige for framtiden, er vi positive til å bruke oljepenger. Og er fortsatt i lavkonjunktur. Så det blir helt feil å si at i 2018 så skal vi bruke mindre ljepenger. Det vet vi ikke nå. Det er helt avhengig av hvordan ting utvikler seg. Men vi må også kutte i offentlig sektor, sier Limi.

Nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, mener budsjettet ikke har nok tiltak for å møte den rekordhøye ledigheten. Gabrielsen peker på at andelen voksne uten jobb øker hvert år. Blant unge menn i alderen 30 til 34 år er snart ledigheten oppe i 20 prosent.

- Budsjettet svarer ikke på utfordringen om hvordan vi skal skape nye jobber, og det er en stor utfordring for finansiering av velferdsstaten i tiden fremover. Vi skulle ha sett en dobling av tiltak mot ledigheten, sier Gabrielsen.

- Feil pengebruk

Han etterlyser særlig en styrking av antall tiltaksplasser og en langt kraftigere satsing på kompetanseheving, yrkesfag og utdanning. Samtidig påpeker han at regjeringen raskt har etablert et underskudd utenom oljen som er uansvarlig høyt, og at pengene brukes mer og mer feil.

– Vi kunne fått høyere sysselsetting med lavere bruk av oljepenger. Vi kunne, for mindre penger, fått mye bedre yrkesfag og annen opplæring og mye mer vei og annen infrastruktur, sier Gabrielsen.