KUTTER: Kommunene som rammes av Siv Jensens foreslåtte kutt i eiendomsskatten fortviler. Heller ikke Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var fornøyd med det Jensen leverte fra talerstolen på Stortinget i dag. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
KUTTER: Kommunene som rammes av Siv Jensens foreslåtte kutt i eiendomsskatten fortviler. Heller ikke Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var fornøyd med det Jensen leverte fra talerstolen på Stortinget i dag. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Siv kutter stort i eiendomsskatten: Likevel kan du måtte betale mer

Regjeringens endringer i eiendomsskatten får ulikt utslag: I noen kommuner går eiendomsskatten ned, men i andre kommuner vil den trolig øke.

Regjeringen vil senke maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra sju til fem promille med virkning fra og med 2020.

370 norske kommuner krever inn eiendomsskatt. 67 av disse har eiendomsskatt over fem promille.

Dersom regjeringens budsjettforslag går gjennom, er dette kommuner som i hovedsak må finne flere millioner kroner et annet sted - eller kutte i kommunale tjenester.

- Kutt i tilbudet til folk flest

En rekke ordførere Dagbladet har snakket med mandag formiddag sier situasjonen kan bli dyster dersom regjeringens budsjettforslag får flertall.

- Dette betyr seks til sju millioner i tapte inntekter for oss. Hvis vi ikke fjerner bunnfradraget eller taksterer boligene på nytt, må vi kutte i tjenestene. Alt er i spill for oss. Jeg liker ikke eiendomsskatt, men noe må vi jo gjøre. Kommunene blir stadig pålagt flere oppgaver, men regjeringen fratar oss samtidig finansiering. Det går ikke, sier Brønnøy-ordfører Johnny Hansen til Dagbladet.

- To millioner er mye penger, det er fire sykepleierstillinger. Jeg vil ikke kalle situasjonen dramatisk, men vi må ta ei runde for å se hva vi skal gjøre, sier Ørjan Albrigtsen, ordfører på Skjervøy i Troms.

- Feigt og respektløst

Karin Andersen (SV) mener regjeringens forslag til statsbudsjett konsekvent underfinansierer kommunesektoren.

I sum medfører Siv Jensens forslag til statsbudsjett dårligere tjenester for folk flest, slår Andersen fast.

- Regjeringen vil ikke prioritere, de bare sender kuttene ned til kommunesektoren. Det er feigt. Kutt i eiendomsskatt og manglende overføringer betyr at kommunene har for lite penger til å levere trygg eldreomsorg og god skole. Resultatet blir heller kutt i stillinger. Ansatte i skole, eldreomsorg eller barnevernet. Det er respektløst å hevde at kutt i midler til kommunene ikke skal få noen konsekvenser.

KS: Mindre handlingsrom

Også kommunene som i dag ikke har eiendomsskatt over fem promille, vil få en strammere økonomi neste år, ifølge KS.

Regjeringen foreslår å øke overføringen av frie midler til kommunene med to prosent, og anslår i statsbudsjettet at kommunenes handlingsrom øker med 900 millioner i 2019.

SPENNENDE: Mandag 8. oktober legger finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. Med et støtteparti som kanskje bytter side, en amerikansk president som krever mer pengebruk på forsvar og en opposisjon som har varslet mulig mistillit på bakgrunn av manglende objektsikring, kan årets statsbudsjett bli et skjebnebu... Vis mer

Men det regnestykket har en rekke mangler, ifølge KS' styreleder Gunn Marit Helgesen.

Hun viser blant annet til at forventet rentenivå vil øke rentekostnadene i kommunene med i underkant av 700 millioner kroner og at bemanningsnormene i barnehagene er underfinansiert med i underkant av én milliard kroner.

- To prosent vekst i frie inntekter er ikke nok. Det dekker ikke lønnsøkninger, engang. 2020 kan bli et tøft år. Vi må kutte i driften, og det betyr et lavere servicetilbud ut til innbyggerne. Tiltak som kommunen må vurdere er større skoleklasser eller endringer i skolestrukturen vår, sier Bård Anders Langø, ordfører på Alstahaug i Nordland.

Paradokset

Men selv om Siv Jensen og regjeringen ønsker å redusere eiendomsskatten, kan utfallet paradoksalt nok bli det motsatte i endel kommuner. Dette gjelder kommuner hvor takstene som brukes til å beregne eiendomsskatt er gamle.

«Regjeringen foreslår også at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke SSBs boligverdier når de skal beregne eiendomsskattegrunnlaget for bolig», står det i forslaget til statsbudsjett.

I kommuner med eldre takster på eiendom kan dette medføre at takstgrunnlaget i realiteten stiger, dersom boligprisene har gått opp siden forrige takseringsrunde.

Risør (2003), Porsgrunn (2006) og Kragerø (2008) er eksempler på kommuner hvor takstene er så gamle at eiendomsskatten i realiteten kan bli høyere, ifølge KS. Da vil trolig enkelte ordførere juble over økte inntekter, mens boligeiere sitter igjen med regninga etter overgangen til det nye vurderingssystemet.