Sivilasjonshat

Halser kuttes i Irak, barn kidnappes i Russland og moskeer brennes i Nepal. Hva er det som skjer?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- VI HAR

fullbyrdet Guds dom over tolv nepalere som kom fra sitt eget land for å kjempe mot muslimer og tjene jødene og de kristne. Dette var folk som tilba Buddha som sin gud, het det i erklæringen fra Ansar al Sunnas islamske hær. Like etter: Halskuttingsbildene når nettet, før det smeller igjen. I Moskva. En kvinne sprenger seg sjøl og ti andre i lufta. Deretter Israel: Minst 16 menneskeliv slokkes i en selvmordsaksjon. Og så, igjen Russland: Over to hundre, for det meste skoleelever, tas som gisler av martyrsøkende tsjetsjenske krigere. Alt dette i løpet av to korte døgn. Men de største bølgene i Vest-Europa har en mindre blodig hendelse skapt: Truslene om å henrette to franske journalister i Irak

IKKE NOE

land var mer høylytt imot USAs okkupasjon av Irak enn Frankrike. Franskmenn har sett på landet sitt som pro-arabisk, med god grunn. Få land har de siste åra lagt større vekt på å balansere USAs pro-israelske politikk i Midtøsten, og få vestlige statsledere tas mer hjertelig imot i arabiske hovedsteder enn Frankrikes president, Jaques Chiraq. Derfor sjokkerer det franskmenn, og også andre europeiske motstandere av Irak-krigen, at de franske journalistene Christian Chesnot og Georges Malbrunot trues med henrettelse av mujahedinkrigere i ei annen gruppe, Iraks islamske hær. Ikke minst fordi gisseltakernes krav ikke har noe med Irak å gjøre. Kravet er at Frankrike opphever forbudet mot religiøse symboler, som den muslimske hijaben, på landets skoler. Et naivt europeisk håp om at motstand mot Irak-krigen gjør inntrykk på verdens bin Laden-er er knust.

-  FRANSKMENN

og europeere er verre enn amerikanere, de forventer sympati for at de har undertrykt arabere i hundre år, bare fordi de nå har interesse av å være imot USA, sa Abdel Jaber al-Kubaisi til meg for noen måneder siden. Han leder Iraks Patriotiske Union, en politisk motstandsbevegelse med innflytelse i Iraks såkalte Sunni-triangel. Jaber har et langt eksilopphold i Frankrike bak seg, uten at det har gjort ham frankofil. Han har nå riktignok fordømt mujahedinkrigerne som truer med å henrette de franske journalistene. Det har også sjialederen Muqtada al-Sadr, og andre nasjonale motstandsskikkelser i Irak, gjort. Men det er ikke fordi gislene er franske. Det er fordi journalistene er sivile, uten tilknytning til okkupantene, et skille de fleste nasjonale motstandsgruppene i Irak gjør. Men ikke al-Qaida-inspirerte grupper som Den Islamske Hær. Deres mål er ikke først og fremst et fritt Irak, men total krig for å opprette et nytt islamsk rike på tvers av dagens nasjonale grenser. Men utgangspunktet for hatet hos al-Qaida-krigere er det samme som for Abdel Jaber Al-Kubaisis hat mot Frankrike og Europa: historisk ydmykelse og overbevisning om at underutviklingen i den arabiske verdenen skyldes utlendingene. En tro som ikke svekkes med dagens situasjon i Irak. Ved hjelp av «nyttige» vestlige ledere har landet utviklet seg til drivhus og slagfelt for hat, som også Afghanistan, Tsjetsjenia og Israel/Palestina er det.

HENRETTELSEN

av de tolv nepalerne og selvmordsaksjonene i Russland og Israel har forskjellig bakgrunn, men teknikken er den samme: terror. Ikke en ideologi, et folk eller en religion, men en enkel og grusom teknikk. Likevel; fordi bin Ladens disipler mener de kjemper for islam, og de siste dagers terrorister også er fundamentalistiske muslimer, brennes moskeer i Nepal som hevn. Samtidig kan Europas «rottefangere» bruke ny terror som nye argumenter mot «den islamske fare». For stadig flere tror, som Carl I. Hagen sier, at terror har med islam å gjøre. Og når Carl I. Hagen i Norge vender seg til kristne fundamentalister i kampen mot «muslimsk terror», gjør han det for å rekruttere velgere. For religiøs radikalisering brer seg, ikke bare i Midtøsten, men også i Europa. Og resultatet er like ironisk som det er tragisk. Verdens bin Laden-er får hjelp på veien mot den sivilasjonskampen de kriger for: Islam mot resten, og spesielt Vesten. Og når målet er sivilasjonskrig, er det ikke plass til nyanser, som for eksempel om du er for eller imot krigen i Irak.