Gjennom krigen har det blitt sendt en stor andel våpen til Ukraina fra en rekke Nato-land.

Norge har så langt gitt 5,4 milliarder kroner i våpenstøtte til Ukraina og 8,3 milliarder i bistand og humanitær hjelp.

Den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, sier til Dagbladet at alle de nordiske landene har bidratt med mye våpen.

- Bidraget fra de nordiske landene er ganske betydelig. USA er alltid den største giveren, men de nordiske landene har gjort en betydelig innsats for at Ukraina skal få en del helt sentrale artillerisystemer, sier han.

Blant annet har Danmark nylig valgt å sende 19 franskbygde Caesar haubitser. Sverige og Finland har også varslet at de vil sende artilleri til Ukraina.

- Russland forbereder seg

Godkjennelse fra Tyskland

Selv om Ukraina har mottatt betydelig våpenstøtte fra flere vestlige land, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj flere ganger etterspurt morderne stridsvogner og langtrekkende artilleri.

Så langt har ikke Zelenskyjs ønske blitt oppfylt. Det skyldes blant annet at Tyskland ikke har bestemt seg for om de vil tillate at den tyskproduserte Leoparder-stridsvogna sendes til Ukraina.

Fredag samlet representanter fra 50 land seg på den amerikanske flybasen Ramstein i Tyskland for å diskutere ytterligere militær støtte til Ukraina.

Heller ikke der kunne Tyskland komme med et svar på om de vil tillate å sende stridsvognene til Ukraina, selv om spørsmålet har blitt grundig diskutert, ifølge Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius.

- Vi kan ikke si ennå når det vil tas en avgjørelse om Leopard-stridsvognene, sier han fredag ettermiddag.

Samtidig slår han fast at Tyskland er klare til å handle raskt dersom det kommer på plass en avtale med allierte om å sende Leopard-vognene til Ukraina.

- Det er feil å si at Tyskland blokkerer leveransene, det er gode argumenter både for og mot, sier Pistorius.

Presset på Tyskland øker imidlertid innad i Nato, der flere land, blant dem Danmark, Polen og Litauen, har sagt seg villig til å forsyne Ukraina med Leopard 2-stridsvogner. Men det krever den tyske regjeringens godkjennelse.

Kan endre krigen - Tyskland nekter

Må trenes opp

Ifølge Dalhaug er det flere årsaker til at en rekke Nato-land ikke har etterkommet ønsket til Zelenskyj om ulike våpensystemer.

- Alle land har selv begrensede våpenlagre. Land som USA har store lagre, men det avhenger av hvor mye man kan ta ut av egne lagre uten at det kan bli problematisk på et seinere tidspunkt, sier han.

Den pensjonerte generalløytnanten påpeker også at det er viktig at de ukrainske styrkene også trenes opp i de våpensystemene de allerede har fått.

Samtidig var det også tidligere en bekymring for at Nato skulle bli direkte involvert i krigen.

- For de fleste har den bekymringen forsvunnet. Den henger litt mer igjen i Tyskland. Det kan være en av grunnene til at de fortsatt holder litt tilbake. De har ikke sagt at stridsvognene ikke skal leveres. Det tror de vil godkjenne at andre land kan sende tyske stridsvogner, sier han.

- Folk dør

Dalhaug er klar på at Ukraina er avhengige av vestlige våpenleveranser for å lykkes i krigen mot Russland.

- Det brutale faktumet er at dersom de ikke får moderne stridsvogner raskt, så vil det bidra til at flere ukrainere, både militære styrker og sivile, vil miste livet, sier han.

Dersom ikke de vestlige landene snart kommer til en enighet om å sende moderne stridsvogner, kan det ha fatale konsekvenser, mener Dalhaug.

Missilsystemer vekker oppsikt

- Det er alvorlig for Ukraina. Det er ikke en teoretisk situasjon som foregår i Donbas. Det er en meget omfattende krig hvor stridsvogner vil kunne spille en stor rolle, sier han.

Zelenskyj har også selv vært brutalt ærlig om hva som er konsekvensen av at vestlige land ikke tar en avgjørelse i spørsmålet.

- Dere er voksne mennesker. Dere må gjerne diskutere i seks måneder til, men folk dør i landet vårt, sier han i et intervju med tyske ARD.