STORSKOG: Grensestasjonen ved den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
STORSKOG: Grensestasjonen ved den norsk-russiske grensen på Storskog i Finnmark. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Sivilombudsmannen mener PU har brutt loven i et stort antall vedtak i asylsøknader

Sivilombudsmannen mener at Politiets utlendingsenhet (PU) har brutt forvaltningsloven i et stort antall vedtak i asylsøknader fra Storskog-søkere.

Dette gjelder spesifikt en stor mengde asylsøkere som kom over til Norge fra Russland via Storskog grensestasjon vinteren 2015–2016. Det var PU som fikk i oppdrag å underrette asylsøkerne om avslagene.

Sivilombudsmannen betegner det som «alvorlig» at mange asylsøkere verken har fått beskjed om avslag, fått beskjed om avslaget veldig sent eller ikke fått informasjon om klageadgangen ved slike avslag.

Ombudsmannen bestemte å undersøke dette nærmere etter et møte med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i 2016. NOAS opplyste å ha vært i kontakt med flere asylsøkere som ikke ble underrettet om at søknaden deres var avvist før lang tid etter vedtakstidspunktet, noe Sivilombudsmannen nå har funnet ut er riktig.

«Betydelig antall saker»

«Ut fra det totale antall saker i porteføljen og den avvisningspraksis som fulgte av departementets instrukser, antas dette å gjelde et betydelig antall saker. Nøyaktig hvor mange gir ikke denne undersøkelsen svar på», heter det i vedtaket fra Sivilombudsmannen.

De aktuelle søknadene var avvist i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-13/2015, – kjent som Storskog-instruksen – som forutsatte at søkerne skulle returneres til Russland så raskt som mulig.

PU mente at de fleste avviste sakene uansett burde realitetsbehandles fordi det ikke var mulig å returnere søkerne til Russland. De informerte både Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet og departementet om sitt syn.

PU fikk etter hvert aksept for sitt syn, og departementet åpnet for realitetsbehandling av søknader fra søkere med flerreisevisum eller oppholdstillatelse i Russland som var utløpt i tid, og som oppholdt seg på kjent adresse i Norge.

Problemet i mange tilfeller var likevel at en stor andel av asylsøkerne var registrert forsvunnet, og heller ikke overholdt plikten om å melde fra om endret adresse. Når PU ikke fant fram til søkerne fikk de verken gitt beskjed om vedtak eller om klagerett.

Alvorlig

Dette har ombudet forståelse for, men peker likevel på at «om noen av søkerne ikke overholder sin plikt til å opplyse om adresseendringer, er dette imidlertid neppe unikt for denne porteføljen, og kan åpenbart ikke innebære noe generelt fritak for underretningsplikten etter forvaltningsloven § 27 for den aktuelle gruppen.»

PU har uttalt at den manglende underretningen er «uheldig». Ombudsmannen mener på sin side at den manglende underretningen er klart i strid med forvaltningsloven. «At dette har skjedd med et stort antall vedtak, er alvorlig», heter det.

Fra august til november 2015 kom det over 20.000 asylsøkere til Norge. Rundt 5.400 av disse tok seg fra Russland til Norge ved Storskog grenseovergang i Finnmark. Det store antallet skapte flere utfordringer for norske utlendingsmyndigheter.

(NTB)