Det kan være Nav-saker, barnevern, psykisk helsevern, plan- og bygningsrett, miljørett, eller tortur: Hvis du mener at det offentlige har gjort en feil i saken din, har du en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen.
Han vil gå inn i saken din, få tilsendt alle relevante dokumenter og gjøre en rettslig vurdering av saken, som det offentlige må rette seg etter.
Nå har justisdepartementet foreslått en endring i ombudsmannsloven, som Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger mener vil redusere hans mulighet til kontroll.
I tillegg vil det bli mulig for det offentlige å sladde dokumenter uten kontroll.
I loven i dag står det at Sivilombudsmannen kan hente inn de dokumenter og opplysninger «han trenger for å kunne utføre sitt verv».
I et lovforslag sendt på høring foreslår justisdepartementet begrensninger i hvilke opplysninger han kan få tilgang til.
- Inngrep i kontrollretten
- Ombudsmannen er satt inn av Stortinget for å kontrollere forvaltningen. Vi er helt avhengige av å få alle dokumenter for å kunne gjøre det. Dette er et inngrep i den retten, sier Aage Thor Falkanger, som er bekymret for konsekvensene.
- Stortingets mulighet til å kontrollere forvaltningen blir klart redusert, uten at jeg ser at det er noen gode, sterke nok grunner til det. Ombudsmannens muligheter for å sikre folks rettigheter blir dårligere. Dette gjelder også retten til innsyn, sier han til Dagbladet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nektes regjeringsnotater
Får departementet det som det vil, skal ikke sivilombudsmannen lenger få tilgang til såkalte regjeringsnotater. Dette er dokumenter laget til saker regjeringen diskuterer når de samles til regjeringskonferanser.
Enda mer problematisk, slik Falkanger ser det, er at sivilombudsmannen også skal nektes tilgang til dokumenter der regjeringsnotater er omtalt eller sitert eller «omtaler i interne notater av politiske prosesser i regjeringen.
Dette åpner for at forvaltningen kan sladde sine dokumenter uten kontroll.
Regjeringen åpner for at politikere kan sladde dokumenter uten kontroll
Leder«Forslaget er svært betenkelig, fordi det legger til rette for en praksis der forvaltningen kan skjerme enkeltopplysninger for ombudsmannen uten at det er noen uavhengig instans som kan vurdere om det er grunnlag for skjerming eller ikke.» skriver ombudsmannen, som også advarer mot at det er risiko for at dette kan bli misbrukt.
«Under henvisning til at dette er omtale av et regjeringsdokument eller en «politiske prosess», kan forvaltningen for eksempel sladde opplysninger i dokumenter som de anser det som uheldig at ombudsmannen får innsyn i, advarer han.
Han understreker overfor Dagbladet at norsk forvalning i hovedsak opptrer ryddig og redelig, men at dette er i dag.
- Lovgivning må lages for tider når ting settes på prøve, det må være robust. Det er lett å tenke seg det at det kan være bekvemt for et forvaltningsorgan å hindre at deler av dokumenter ikke kommer fram, sier han.
Uklar grunn
Sivilombudsmannen mener årsaken til at han skal nektes å se regjeringsnotatene også er uklar.
- Jeg har forståelse at en del av disse notatene ikke må spres ut til allmennheten, men vi har taushetsplikt. Vi har fra før tilgang til graderte dokumenter og har rutiner for å håndtere dette, så hvorfor man ønsker å unnta dette fra ombudsmannens innsyn forstår jeg ikke.
Ombudsmannen skal ikke kontrollere avgjørelser som fattes av Kongen i statsråd, altså regjeringen. Men alt som skjer i departementene og av den enkelte minister er innen hans ansvar.
- At du ikke skal kontrollere regjeringen, er ikke det en god grunn til at du ikke trenger å se disse notatene?
- Jeg kan ikke helt se det. Dokumentene kan kaste lys over det som skjer i departementene. Det er bare der de er relevante for andre vedtak at jeg vil be om dem, sier han.
- Feil retning
Også Norsk Presseforbund er kritisk.
Kalenderpost avslører Gjelstens møte med departementet om hemmeligstemplet gift-plan
- Det er åpenbart at dette vil svekke Sivilombudsmannen som kontrollinstans når de ikke lenger får tilgang til de opplysningene de mener er viktige. Det er spesielt, når de taushetsplikt og er sikkerhetsklarert, er det ingen grunn til å nekte dem tilgang, sier generalsekretær Elin Floberghagen.
Som Dagbladet tidligere har skrevet, vil regjeringen også endre offentlighetsloven etter at Sivilombudsmannen har konkludert med at presse har rett til å få innsyn i regjeringsmedlemmenes og offentlige ansattes kalenderoppføringer.
- Man gjør to ting i dette høringsforslaget. Begrenser sivilombudsmannens rolle og i tillegg pressens innsynsmuligheter. Det gir et inntrykk av en regjering som ikke liker å bli sett i kortene, og som ønsker å hemmeligholde mer og mer, mener Floberghagen.
- Her bør opposisjonen gå inn og stanse forslagene når de kommer til Stortinget. De går i feil retning, sier hun.
- Ikke naturlig å kommentere
«Sivilombudsmannens høringsuttalelse vil inngå som en del av saksfremlegget for Stortinget i en lovproposisjon i saken, sammen med andre høringsuttalelser og departementets vurderinger, når saken er ferdig forberedt. » skriver justisdepartementet i en e-post til Dagbladet.
- Departementet finner det ikke naturlig å kommentere høringssvar nå, men viser til høringsnotatet, skriver de viderer.
