Sivs fasadevask

Siv Jensen liker ikke det bildet omverdenen har av Frp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SIV JENSEN vil polere Fremskrittspartiets bilde. Hun liker ikke de karakteristikkene utenlandske medier bruker om partiet. Særlig ille er det at Google i sin tid plasserte Frp blant «høyreekstremistene». Hun vil ha seg frabedt slektskap med franske Jean Mari Le Pen, østerrikske Jörg Haider, ja til og med danske Pia Kjærsgaard. Hennes parti er verken høyreekstremt eller høyrepopulistisk og uten søsterpartier. Nå setter hun derfor i gang et arbeid for å gjøre partiet mer kjent utenfor Norges grenser, og selv å sette merkelapp. Carl I. Hagens uautoriserte biograf, VGs kommentator Elisabeth Skarsbø Moen kom i går morges Siv Jensen til unnsetning, og foreslo «sentrumspopulistisk».

DET ER ET BEGREP få har hørt om. Jeg husker rett nok fra min statsvitenskap tidlig i 1960-åra at den store amerikanske valgsosiologen Seymor Martin Lipset opererte med begrepet «sentrumsekstremisme» om de velgergruppene som sluttet opp om det tyske nazipartiet, NSDAP. Men sentrumspopulisme må vel nærmest være noe Senterpartiet står for. Så må selvsagt Frp gjerne kalle seg hva det vil. Men vi som står utenfor og skal analysere politikk og plassering i det politiske landskapet, kan ikke la oss binde av det glansbilde partiene gjerne gir av seg selv. Hvorvidt Frp nå befinner seg i en mer sentrumsorientert posisjon enn tidligere, er nok et spørsmål om hva man leter etter. Og det politiske landskapet endrer seg jo over tid. Dermed forflytter også høyre og venstre seg. På 1800-tallet dreide politikken seg om statsborgerlige rettigheter for alle, først bøndene, så arbeiderne, så kvinnene. Da holdt de som ville utvide stemmeretten til på venstre side, de som holdt igjen på høyre. Under industrisamfunnets glanstid på 1900-tallet sto kampen mellom arbeid og kapital, og de som sto på venstre side var de som kjempet arbeidernes kamp. I dag er innvandring, livsstil, likestilling og miljø blitt samfunnsområder der den politiske kampen til dels er heftig. Men her er det også greit å operere med høyre og venstre, hvilket også blir gjort både i hjemlig og internasjonal analyse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer