Sivs lange løp

Opposisjonen er nå så svak at det kan være en fare for regjeringen. Frp kan fosse fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ETTER FORRIGE valg trengte det kræsjlandede Ap et år på å samle seg for å tenke ut en ny strategi. Den uttrykte seg etter hvert i ønsket om et regjeringssamarbeide med andre partier og en kraftig mobilisering av fagbevegelsen. Et drøyt år etter valgnederlaget var Ap og LO i gang med «den lange valgkampen». Ikke lenge etter ble det klart at de rød-grønne hadde et prosjekt som ville kunne få flertall. Dermed hadde hvert av de tre taperpartiene tilsammen blitt et troverdig alternativ til Bondevik-regjeringen og støttepartiet Frp.

OM HØYRE, som led et tilsvarende sviende nederlag ved dette valget, vil ha en liknende offensiv strategi klar om kort tid, er vanskelig å se. Det kom ihvertfall ikke til uttrykk under Stortingets debatt om regjeringen Stoltenbergs tiltredelseserklæring i går. Limet mellom de tidligere regjeringspartiene ser ut til å ha forsvunnet med Bondevik. Dagfinn Høybråten vil bruke opposisjonstilværelsen til å bygge opp KrF og slåss pragmatisk for gjennomslag for mest mulig KrF-politikk. Dessuten vet nå alle, etter at Stoltenberg sa det fra talerstolen, at Jon Lilletun og Jens Stoltenberg har et tettere samarbeid «enn folk aner».

LARS SPONHEIM mener Venstre nå er blitt så stort som en Venstre-høvdings parti bør være. Den ambisiøse mannen er ikke fornøyd med det. Han tar mål av seg til å lede Stortingets største sentrumsparti. Det kan godt være innen rekkevidde, men da må han kjøre solo og briske seg overfor både Høybråtens KrF og Ernas Høyre i en del spørsmål. Erna Solberg ser ikke ut til å være ferdig med sorgbearbeidelsen etter valget. Hun virket litt furten der hun sto på talerstolen og glemte å gratulere regjeringspartiene for deres seier. Hennes poeng er at den nye regjeringen ikke er skodd for å møte tidas utfordringer. Så lyttet da heller ikke de nyslåtte statsrådene og Stoltenberg særlig intenst på henne heller. Mens hun messet fra talerstolen, stakk Stoltenberg, Halvorsen og Gahr Støre hodene sammen og snakket om viktigere ting. Eller var det kanskje litt privat pludder?

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN DE LYTTET mer oppmerksomt da den parlamentariske lederen for Stortingets nest største parti fikk ordet som første taler etter statsministeren. Siv Jensen vet hva hun vil. Hun har både en plan A og en plan B. Hun furter ikke. Hun vet at debatten er tv-overført. Hun har merket seg at Stoltenberg som første taler har sagt omtrent det samme som han sa dagen i forveien, da han leste opp tiltredelseserklæringen uten å vekke den minste begeistring i stortingssalen. Det er noe med selve situasjonen som gjør hele forestillingen kjedelig. Stortinget er uten nerve. Spillet er flyttet fra stortingssalen til regjeringspartienes gruppemøter og til regjeringskvartalet. De rød-grønne har kassert inn seieren for fire år. Opposisjonen er utspilt og fragmentert. Men Siv Jensen ser ut til å ha en plan.

I ALLE DEBATTER vil Frp få første ord etter statsminister eller statsråd. Ubundet av hensyn til andre partier på borgerlig side, kan Siv Jensen og hennes partifeller bruke talerstol og talertid til å lansere forslag som kan fenge i de tusen hjem. Som for eksempel i går: Midt i sitt innlegg lanserte hun forslag om lovfestet rett til sykehjemsplass. Skal barnefamilier ha lovfestet rett til barnehageplass, så bør også eldre ha en tilsvarende rett. Mer enn noen andre partier kan Frp fri til skattetrette og omsorgstrengende på en og samme tid. Det skjedde i går, og det vil gjenta seg. Partiet aksepterer ikke handlingsregelen for bruk av oljeformuen og har dermed mer penger å friste med enn de andre partiene. Siv Jensen kan derfor med en viss rett si at partiet befinner seg mellom Høyre og Ap. Vi husker Jon Lilletun si etter budsjettforliket med Ap at «et godt budsjett var blitt enda bedre». Det samme kunne han ha sagt etter at Siv Jensen hadde vridd Bondevik- regjeringens budsjett til venstre i et forlik ved en senere korsvei.

ALT LIGGER til rette for at Frp i fri opposisjonstilværelse vil være en større trussel for de rødgrønne enn Høyre vil være. Siv Jensens strategi er en lang, møysommelig 4-årig valgkamp som gjør Frp enda større og som tvinger fram et borgerlig regjeringssamarbeid som omfatter hennes parti. Vi får se om hun lykkes. Det blir langt på vei opp til den sittende regjering.