Sjaber helse- økonomi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den relativt ferske administrerende direktøren for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, legger i dag fram stygge tall for økonomien i den store helseregionen. Som Dagbladet kunne melde i går skriver direktøren i et notat til styret at underskuddet i år kan bli på formidable 1,4 milliarder kroner, noe som er en halv milliard kroner mer enn det helseminister Sylvia Brustad vil akseptere. Styrenotatet er derfor å betrakte som en alarm nedover i systemet. Vi merker oss at direktøren ikke roper på mer penger, men peker på svak og delvis manglende planlegging og manglende gjennomføringsevne. Hun opptrer med andre ord lojalt overfor oppdragsgiveren og tukter sitt eget system. Samtidig lover hun at strammere budsjettdisiplin ikke skal gå ut over pasientene. Er det mulig?

Mikkelsen hadde direktørstillingen i Helse Øst før denne ble sammenslått med Helse Sør. Der klarte hun og daværende styreleder Siri Hatlen å holde balansen. Som eneste helseregion klarte regionen å unngå røde tall. Noen mener det var mulig fordi man skjøv enkelte problemer med vedlikehold og nyinvesteringer foran seg. Og protestene fra de enkelte helseforetakene har vært hørbare. Nå er alle de store sykehusene i Oslo innlemmet i samme region. Det var noe av målet med sammenslåingen, slik at skillet mellom regionene ikke gikk midt i Oslo. Det skal, ifølge helsevesenets administratorer muliggjøre en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene i hovedstadsregionen.

Nesten seks år etter gjennomføringen av den nye helsereformen må vi kunne slå fast at valg av styringsmodell ikke løser helsesektorens utfordringer eller retter opp misforholdet mellom samfunnets forventninger og helsevesenets evne til å innfri dem innenfor gitte økonomiske rammer. Fortsatt er det slik at flertallet av sykehusene driver med underskudd og fortsatt er det slik at politikerne kommer med ekstrabevilgninger. Budsjettene klarer man ikke å holde.