Sjarmør i fiasko-land

Sjarmøren Vollebæk feide over Kola-halvøya med et bredt smil og høflige ord. Men under stasen ligger en bitter erkjennelse av Barents-satsingen er en fiasko.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vollebæk møtte slett ikke takknemlige direktører i blomstrende bedrifter. Han ble konfrontert med nådeløs kritikk, og spørsmål om hvor i all verden det var blitt av 700- 800 millioner norske skattekroner, som er bevilget til Barents-satsingen de siste fem åra?

Og utenriksministeren varsler kursendring.

- Vi må nok være mer kreative, mer vågale, støtte gründerne. Vi kan ikke skape det perfekte, og ambisjonene har nok vært urealistiske, innrømmet Vollebæk i Murmansk i går kveld.

Da hadde han spist skillingsboller på et norsk bakeri i Nikel som har overlevd mer på tross av enn på grunn av Barents-prosjektet. Og midt inne på Kola-halvøya ble han vist rundt på et sagbruk delvis eid av Norsk Hydro, hvor direktøren sa åpent at han neppe hadde satset på ny hvis han hadde fått valget.

Dårlig samarbeid

For det norsk-russiske samarbeidet i nord går tungt. Byråkratiet er som en Berlinmur, nye lover dukker opp som troll av eske, tollsatsene er skyhøye, overalt spretter det fram fullmektiger som krever avgifter for ditt og datt.

Bare spionsaken er glemt.

- Det ville være vanvittig å gå rundt her og være sur fordi Moskva sendte spioner til Norge. Alminnelige mennesker på Kola kan ikke straffes for slikt, sier Vollebæk.
Han har aldri vært i Nordvest-Russland før. Selvsagt vet han at bak bjørkeskogen står et gigantisk atomvåpenarsenale, noen mil unna humper og går et atomkraftverk, langs fjordene ligger radioaktivt avfall uforsvarlig lagret, fabrikkpipene spyr ut svovel som dreper natur og truer alt liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nikel så forferdelig ut, men de synlige skadene er tross alt mer begrenset enn jeg trodde. Mange steder er det jo vakkert. Jeg så for meg hele Kola som svartsvidd ørken, forteller utenriksministeren.

Vodka på søndag

Diplomaten som ble statsråd med medietekke har god nytte av sine tidligere kunnskaper i østerled. Sjøl ikke en av Bondeviks utvalgte kan sitte i ei arbeidsbrakke midt på tundraen og avslå vodkaglasset som vertskapet kulturen tro bød fram.

- Ikke noe problem, jeg aksepterer at her er det en tradisjon å nyte brennevin, smilte Vollebæk, og nippet til den øverste millimeteren.
På en norsk-finansiert vei jobbet kvinner og menn på helligdagen. I sagbruket var det ikke mulig å få ørens lyd fordi alle maskiner gikk i turobofart.

Endelig framme i Murmansk kunne Vollebæk gå til stemningsfull gresk-ortodoks messe. Men sannelig ventet det ikke et vodkaglass hos biskopen etterpå.

I dag møter utenriksministeren de politiske lederne i Murmansk samt sjefen for den mektige Nordflåten. Hittil har han jaget rundt i et Gro-tempo som har gjort det umulig å treffe den jevne mann og kvinne.

Russerne på Kola har det knallhardt. Mange må tåle måneder uten lønn. Røver-kapitalismen har overtatt for en sentralstyrt statsøkonomi, som tross mange feil sikret landets innbyggere mat og arbeid - men ingen politisk frihet.

Norske besøkende fryser på ryggen når de kjører gjennom Kola-halvøyas grå industribyer. Men på fortauene rusler folk som heller vil ha arbeid og puste i dårlig luft og kanskje bli sjuke, enn gå ledige og fattige og være friske. Det er både en kulturkollisjon og et møte mellom to verdener med forskjellige verdier.

- Det ser nedslitt og stusslig ut. Her er mange problemer, men også interessante og spennende muligheter. Noen har lykkes, vi må lære av deres erfaringer, sier utenriksminister Knut Vollebæk.

BOLLEBÆK: Lutter glede da Knut Vollebæk fikk servert bakst fra det norske bakeriet i Nikel. Men bakeriet sliter økonomisk.