HAVNESTRID: I dag avsa Høyesterett dom i den tre år lange havnekonflikten.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HAVNESTRID: I dag avsa Høyesterett dom i den tre år lange havnekonflikten.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Havnestriden i Høyesterett:

Sjauerne tapte kampen i Høyesterett om fortrinnsrett til lasting og lossing av skip

En tre år lang strid endte med tap for havnearbeiderne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Havnearbeiderne tapte i striden mot selskapet Holship. Høyesterett mener Norsk Transportarbeiderforbund ikke har fortrinnsrett til lasting og lossing av skip, skriver NTB.

I dag avsa Høyesterett i plenum dom i den tre år lange havnekonflikten. Landets øverste domstol har prøvd om EØS-avtalen må vike for Grunnlovens bestemmelser om organisasjonsfrihet.

Ringvirkninger

Høyesterett frifinner altså Holship. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) har forsøkt å få selskapet til å binde seg til å bruke NTF-organiserte havnearbeidere. Retten mener imidlertid at NTF ikke har fortrinnsrett til lasting og lossing, skriver NRK.

Under dissens, med ti dommere mot sju, kom Høyesterett til at boikotten som Transportarbeiderforbundet har varslet overfor det selskapet Holship, er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen.

Dommen vil ha ringvirkning for alle havner i Norge som drives etter det samme lovverket.

STEIL KONFLIKT: Streikende havnearbeidere i Tromsø hindret lossing av Hurtigruten i 2014. Nå skal Høyesterett ta stilling til om boikott er et grunnlovsbeskyttet kampmiddel, eller om EØS-avtalens regler om fri etableringsrett skal gå foran.  Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
STEIL KONFLIKT: Streikende havnearbeidere i Tromsø hindret lossing av Hurtigruten i 2014. Nå skal Høyesterett ta stilling til om boikott er et grunnlovsbeskyttet kampmiddel, eller om EØS-avtalens regler om fri etableringsrett skal gå foran.  Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Vis mer

- Vil gi effektive havner

Holship sier via sin advokat Nicolay Skarning at de er lettet over avgjørelsen.

- Resultatet vil gi oss åpne, gode og effektive havner, hvor blant annet Norsk Transportarbeiderforbund fortsatt vil ha en sentral rolle, sier han.

Flertall i Høyesterett kom til at selv om boikotten overordnede mål er å ivareta arbeidstakernes interesser, er det primære formålet å hindre Holship å etablere seg innen laste- og lossevirksomhet i Drammen.

- Dommen er en stor seier for Holship, Bedriftsforbundet og konkurranseevnen til norske havner. Vi er glad for at Høyestrett lyttet til EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Nå er det slutt på havnemonopolet og starten på mer effektive norske havner, sier adm.dir i Bedriftsforbundet Olaf Thommessen.

- EØS er en trussel

SV er svært uenige med dommen.

- Dette viser at EØS er en direkte trussel mot norske lønns- og arbeidsvilkår. SV vil si opp EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale som ikke truer arbeid og velferd eller griper inn i forhold som bør bestemmes demokratisk, sier SVs arbeidspolitiske talsperson, Kirsti Bergstø.

- Alle som forsvarer dagens EØS-avtale og samtidig er opptatt av at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt, får et forklaringsproblem når EØS går foran ILO, sier hun.

Boikott

Holship Norge har siden 5. april 2013 vært boikottet av Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). NTF mener at Holship må inngå tariffavtale og binde seg til å benytte NTF-organiserte havnearbeidere.

NTF vant fram både i tingretten og lagmannsretten. For dem handlet behandlingen i Høyesterett om viktige prinsipper og om en anerkjennelse av boikott som et lovlig middel i kampen for tariffavtale.

Motparten i Holship Norge meldte saken inn for ESA, EFTAs overvåkningsorgan, og Høyesterett ba om en vudering fra EFTA-domstolen.

Holship fikk støtte i EFTA

Denne vurderingen kom i form av en dom fra 16. april der EFTA-domstolen uttaler at boikott for å presse fram tilslutning til en tariffavtale er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om etableringsfrihet for næringsvirksomhet.

Under denne rettssaken stilte regjeringsadvokaten seg bak bryggesjauerne og Norges Transportarbeiderforbund i kravet om at boikott skal være et lovlig middel i kampen om tilslutning til tariffavtaler.

Dommen i EFTA-domstolen fikk LO til å reagere. De brakte dermed den ferske grunnlovsparagrafen om organisasjonsfrihet inn for Høyesterett.