Kongsberg-drapene:

Sjef for kontraterror:
- Krevende sak

Den type sak, som skjedde i Kongsberg onsdag kveld, er noe av det mest krevende enhver sikkerhetstjeneste står ovenfor, forteller Kontraterror sjef i PST, Arne Christian Haugstøyl.

PST: Kontraterror-sjef Arne Christian Haugstøyl bekrefter at PST var kjent med Espen Andersen Bråthen før Kongsberg-drapene. Video: Magnus Paus / Reporter: Gunnar Hultgreen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Onsdag ble fem personer drept og tre skadd, etter den tragiske hendelsen på Kongsberg. Espen Andersen Bråthen (37) er pågrepet og siktet for drapene. Han erkjenner å ha utført handlingene, men det er ukjent om han har tatt stilling til straffskyld.

Torsdag uttalte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at angrepene ser ut som terror.

Hva er det som er spesielt med denne saken?

- Det som er spesielt med denne saken, er at han ikke er så spesiell i forkant av det som skjer, sier sjef for kontraterror i PST, Arne Christian Haugstøyl til Dagbladet.

Krevende sak

PST har bekreftet at de visste hvem den siktede var før den tragiske hendelsen i Kongsberg.

- Han skiller seg ikke så veldig ut fra veldig mange andre som PST vet om, som er vår vanskelige jobb. Å skille de som går fra å ytre hat og å ytrer viljen om å gjøre ting, til å faktisk begå terror, sier Haugstøyl og fortsetter:

TERROR: 37 år gamle Espen Andersen Bråthen ble onsdag kveld pågrepet for fem drap på Kongsberg. Han har erkjent å ha utført drapene, men ikke tatt stilling til straffskyld. Dette vet vi om mannen. Video: Dagbladet TV. Reporter: Anton Lier / Dagbladet TV. Vis mer

- Det er nettopp det som gjør denne saken krevende.

Hvordan PST har fulgt opp den siktede og hva de har visst fra før av, ønsker han ikke å kommentere av hensyn til den pågående etterforskningen.

Haugstøyl forteller at det i likhet med den siktede, er mange hundre personer som de vet om og som ligger i deres systemer. Dette er personer som PST forsøker å vurdere, og i hvilken grad de utgjør en trussel.

Full judisiell vurdering

Er dette en terrorsak eller en ren psykiatrisak?

- Det vi har sagt, er at det framstå som terror. Bakgrunnen for det, er den framgangsmåten som er brukt og de utsagnene han har hatt. Men når det er sagt, så er det en gjerningsperson med en veldig sammensatt historikk, sier Haugstøyl.

Torsdag kveld ble det kjent at den siktede skal gjennom en full judisiell vurdering, ifølge VG.

- Det er det som skiller, eller er avgjørende, i forhold til hvorvidt dette er terror, for da har det noe med intensjonen og motivasjonen som ligger bak. Og det er derfor vi er litt forbeholdene med å definere det som terror, sier Haugstøyl.

- Akkurat det med å bruke pil og bue er jo spesielt, men bortsett fra det er det en modus operandi som PST har beskrevet i vår årlige trusselvurdering, sier han.

Beskrivelsen i trusselvurderingen går ut på at en eller få gjerningspersoner, med bruk av enkle midler, angriper lite sikrede mål og gjerne på offentlige steder.

- Så sånn sett er det akkurat slik vi har sagt, det er det mest sannsynlige scenarioet dersom terror skulle inntreffe, sier han.

Impulsivt og alene

- Det er ingen tvil om at akkurat denne type saker er noe av det mest krevende enhver sikkerhetstjeneste står ovenfor, sier han.

Haugstøyl forklarer at statistikk over terror begått i vesten, viser nettopp at de avvergede sakene er der flere går sammen, hvor man har en forberedelsestid og en planleggernesfase i større grad.

Imens de sakene som har skjedd i 2020 og i 2021 i veldig stor grad er akkurat denne typen framgangsmåte. Der erfaring viser at det har vært liten grad av forberedelser, relativt impulsivt, alene og med enkle virkemidler.

Er det riktig at de sakene har et sterkt preg av psykiatri?

- Det er nok riktig å si at det er forhold. Som i en del av de sakene er det et element, avslutter Haugstøyl.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer