Sjef på villspor

Navn: Trond Bjørgan Alder: 53 Yrke: Sporveisdirektør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Én god ting kan sies om video-overvåking av hovedstadens t-banevogner: Nå kan ledelsen i Oslo Sporveier se «reality-tv» i egne kontorlokaler og en gang for alle få med seg ansiktsuttrykkene til fortvilte og forbannete passasjerer som står stuet sammen i forsinkete trikker. Ut over dette føyer tiltaket seg pent inn i rekken av alt det sludderet Sporveien bedriver i stedet for å gjøre jobben sin.
  • Når statistikken kan fortelle om færre enn ti anmeldelser for voldsbruk i året, vil heller ikke videokameraene på linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr ha noen videre preventiv effekt på trivselen om bord. Men sporveisledelsen fanger nok en og annen guttejævel med sprittusj på denne måten, og da kan det hende at direktør Trond Bjørgan og hans «cameracrew» mener hensikten er oppnådd. For det er jo politimyndighet sporveisledelsen ønsker å utøve. Den årelange jakten på trikkesnikere symboliserer på en utmerket måte kollektivselskapets store feilgrep; jakten på ytre fiender er langt viktigere enn å utøve selvkritikk.
  • De kostbare kameraene skal attpåtil befinne seg om bord i de ennå ikke utrangerte T2000-vognene, som Sporveien var mektig stolt av da de kom. Men som ikke har høyde nok under taket til at nordmarkfarernes turski kan stå oppreist underveis. Det treleddete monsteret som går mellom Nye Rikshospitalet og Jar, og som ble spesialbestilt i Italia, er et annet mindre vellykket kjøp Sporveien har gjort. Trikkene kan ikke stå ute om natta, de tåler dårlig Oslos vinterkulde, og det fins ikke plass til passasjerens knær.
  • Men ut over synderegisteret skal det sies at Trond Bjørgan har gjort en viss innsats for å humanisere Sporveien etter at han kom fra jobben som Oslos vegsjef i 1997. Bjørgan ville at billettkontrollørene skulle kvitte seg med gestapostempelet og smile til passasjerene i stedet. Et tiltak som i det minste har dempet angstnivået hos reisende med gyldig billett.
  • Og Bjørgan er oppriktig opptatt av kollektivtransportens kranke vilkår. Og påpekte i forrige måned at den nasjonale transportplanen ikke tilgodeser kollektivtransporten i Oslo-området i det hele tatt. Altså har han forstått at det politiske sviket mot Oslo Sporveier er større en Sporveiens egen udyktighet. Politikerne kunne reddet Oslos kollektivtransport for hva det kostet staten å redusere bensinavgiften.
  • Men for 20 år siden gikk Grorudbanen hvert sjuende minutt. Og nå har alle t-baner halvtimes rute etter Dagsrevyen. Å si at Bjørgan er sjefen for de dårlige tider er derfor en klisjé som ikke strekker til.