Sjef uten svar

Gordon Brown er ikke lenger et friskt pust. Han har blitt til et gufs fra forgjengerens regime, skriver Ole Bjørner Loe Welde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): De fleste mennesker har et svar når de blir spurt hva de ønsker å gjøre dersom de var statsminister for en dag. Akkurat nå virker det som om Gordon Brown ikke er helt sikker.

Jeg skal lytte, og jeg skal lede. Det var statsminister Gordon Browns respons på Labours dårligste lokalvalg på 40 år. Og mens sjampanjekorkene spretter i været hos de konservative opplever Brown og regjeringspartiet en solid nedtur. Og det virker dessverre ikke som om Gordon Brown har noen svar. Han sier det jo selv. Han skal først og fremst lytte. Og gjør han det for lenge vil det bare bli verre. For akkurat nå er det ikke mange som snakker pent om regjeringspartiet. Meningene om veien videre spriker, og enkelte etterlyser noen som kan fortelle dem hva som skjer. Og ikke omvendt.

La oss starte med å være litt rettferdige. Gordon Brown tok over et parti som var på tur ned. Forgjengeren Tony Blair la skylda på konfliktene rundt Irak-krigen. Men selv om opprøret var stort, var nok ikke det hele sannheten. For mens Blair satt ti år i statsministerstolen forsvant mye av grunnfjellet til det britiske arbeiderpartiet.

Medlemsmassen ble halvert. Og valgdeltagelsen gikk dramatisk ned. Folk virket ikke som de brydde seg. Statsministeren forklarte det med at velgerne var fornøyd. Det er de åpenbart ikke lenger. Og da straffer de Labour. De vil jo ha en endring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den virkelige nedturen startet da avisene begynte å hisse til valgkamp i fjor høst. Gordon Brown holdt dørene oppe for et raskt nyvalg, og da han til slutt bestemte seg for å utsette alt til 2009, var det for sent. Aviskommentatorene mistet tilliten til Browns handlekraft. Det har preget avisene siden. Mest synlig er det i arbeideravisa The Sun. En avis som normalt støtter Labour bruker nå ord som «patetisk» og «desperat» om landets politiske leder. Kombinert med de rette bildene av en ukomfortabel, svett og presset Brown ser det ikke bra ut. Og det er før du går løs på de konservative avisene som har regjeringsskifte som sin uttalte agenda..

En kommentator i den noe mer nøytrale The Independent sammenligner Gordon Brown med en robot. Og nå vil han at velgerne skal programmere ham. Skal man tolke opprøret, er det skattepolitikken som for øyeblikket opprører folk flest. Labour sier at partiet jobber for sosial utjevning i klassesamfunnet. Samtidig tar statsministeren fra de aller, aller svakeste når han foreslår en ny minsteskatt. Det faller ikke i god jord, og det er en knipe som det er vanskelig å snakke seg ut av.

Storbritannia har også begynt å oppleve virkningene av den økonomiske krisa. For første gang på mange år er prisen på det daglige brød et tema. I tillegg er bensinprisene på norsk nivå. Og eiendomsmarkedet har tilsynelatende stagnert.

Den tidligere finansministeren Gordon Brown har foreløpig sagt lite om hvordan han skal lede landet ut av det. Og hans spede forsøk på patriotisme, ny flaggdag og slagord av typen «Flere jobber til briter», har foreløpig ikke gitt mager uttelling.

De konservative ser ut til å nye situasjonen, og de stabler på beina et lag av gode kommunikatorer med tv-appell. Mest åpenbart borgermester Boris Johnson i London. En tidligere programleder og redaktør. Et bustehue som er kjapp i replikken, noen ganger morsom.

I bakgrunnen har David Cameron sakte men sikker bygd opp sitt image. I starten av sin lederperiode slet han med noen av de samme problemene som Brown. Men etter at høstvinden tok tak i seilene i fjor virker han nå tryggere.

Det er lettere å være konkret når man er i opposisjon, ettersom forpliktelsene hele tida kan dyttes framover. Da Brown ba om mer tid og utsatte valget var det for at han ønsket å bevise hva han kunne gjøre i posisjon. Og han ville markere en endring etter sin forgjenger. Da han gjorde det, satte han sin troverdighet på spill. Og nå møter han kravene om å levere.