SHORTSNEKT: Den danske avisa Jyllands-Posten er neppe de eneste i et skandinavisk kontormiljø som har shortsnekt på jobb. Det har også arbeidsgiver full mulighet til å forby, mener arbeidslivsjurist Henning M. Heitmann i Sands. Illustrasjonsfoto: Andrej Popov / Shutterstock / NTB scanpix
SHORTSNEKT: Den danske avisa Jyllands-Posten er neppe de eneste i et skandinavisk kontormiljø som har shortsnekt på jobb. Det har også arbeidsgiver full mulighet til å forby, mener arbeidslivsjurist Henning M. Heitmann i Sands. Illustrasjonsfoto: Andrej Popov / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Shorts på jobb

Sjefen kan nekte deg å gå i shorts på jobb

Den danske redaktørens nye shortsforbud skaper debatt. En av Norges fremste arbeidslivsjurister er krystallklar i sin sak.

- Vi er en arbeidsplass, ikke en campingplass, var den krystallklare beskjeden fra sjefredaktør i den danske storavisa Jyllands-Posten, Jacob Nybroe.

I et brev sendt ut til sine ansatte 20. april i år, på årets første virkelige varme dag, også i Danmark, sendte han ut en e-post til alle avisas ansatte:

«Sommeren er på vei - og dermed også en helt forståelig dragning mot lette gevanter. Men når det kommer til dette, er jeg gammeldags. Vi er en arbeidsplass - ikke en campingplass. Av respekt for kilder, kunder og andre eksterne gjester - men også for hverandre»

- Semi-konservatisme

«Jeg vil derfor be om alminnelig, semi-konservatisme i garderobevalget. Det betyr lange beinklær for menn (og for kvinner). Kvinner kan velge knelange kjoler, men ikke miniskjørt og hotpants», skrev Nybroe i e-posten behørig omtalt i danske medier for ei uke siden.

I går ble den også plukket opp av flere norske medier, blant annet Aftenposten og Nettavisen.

Men kan egentlig sjefen regulere hvordan du skal gå kledd på jobb, selv om arbeidsplassen din verken har uniformsplikt eller vedtatte kleskoder?

- Definitivt, mener partner Henning M. Heitmann i SANDS (Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange).

Saklig begrunnelse

Heitmann er en av Norges fremste eksperter på arbeidsrett, og forklarer hvorfor arbeidsplassen kan instruere antrekket ditt.

ALLTID I SHORTS: NTB Scanpix' meget erfarne fotograf Ned Alley er stort sett alltid antrukket i shorts. Her fra et Champions League-oppgjør på et snødekt Lerkendal mellom Rosenborg og Real Madrid i 2000. Trønderne tapte kampen 0-1. Foto: Erik Johansen/SCANPIX
ALLTID I SHORTS: NTB Scanpix' meget erfarne fotograf Ned Alley er stort sett alltid antrukket i shorts. Her fra et Champions League-oppgjør på et snødekt Lerkendal mellom Rosenborg og Real Madrid i 2000. Trønderne tapte kampen 0-1. Foto: Erik Johansen/SCANPIX Vis mer

- Det er full anledning til å regulere klær på en arbeidsplass så lenge det er saklig begrunnet i forhold til bedriftens formål og jobben de ansatte gjør.

Heitmann sier imidlertid det kan finnes unntak, for eksempel om antrekket eller uniformen du bli pålagt å bære kan oppfattes som diskriminerende eller usømmelig - for eksempel ble det debattert mye rundt toppløsservering for noen år tilbake.

Unntak fra uniformsreglement av religiøse grunner har også vært en liknende debatt.

- Arbeidstakere kan pålegges å uniformere seg, men det må være saklig begrunnet. Jobber du på en marina, er det kanskje ikke riktig å forby bruk av shorts, sier han. I et kontorbasert virksomhet blir det annerledes.

Har selv kleskode

I et kontormiljø, slik som de ansatte i Jyllands-Posten arbeider i, kan det imidlertid være mange praktiske årsaker til at sjefen nå har innført shortsforbud.

Heitmann forteller at de selv har en ganske klar kleskode som gjelder for ansatte i SANDS.

- Det skal være mørke penbukser, og lys skjorte, og jakke/blazer. Det er helt innenfor å regulere slik i et advokatfirma. Det får være opp til arbeidsgiver, som her har en styringsrett som er ganske fri bare pålegget er saklig begrunnet, sier han. Går man for langt kan det føre til ulemper ved rekruttering og det å holde på kompetente medarbeidere, slik at dette begrenser seg egentlig litt selv.

KORREKT ANTRUKKET: Henning H. Heitmann i advokatuniform med mørk penbukse, blazer, lys skjorte og slips. Foto: SANDS
KORREKT ANTRUKKET: Henning H. Heitmann i advokatuniform med mørk penbukse, blazer, lys skjorte og slips. Foto: SANDS Vis mer

Det norske Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet blant annet i 2015 en sak der en mannlig lærer ved en ungdomsskole klaget over at han ble nektet av rektoren ved skolen å gå i shorts mens kvinner fikk gå i skjørt.

Lærer ble nektet shorts

I skolens kleskode het det:

«Vi forventer at du kler deg ordentlig i arbeidssituasjonen. Dette innebærer at du ikke benytter fritidsantrekk som f.eks. shorts på jobb, kler deg i gjennomsiktige / utfordrende klær eller benytter klær som ikke er hele og rene».

Den mannlige læreren mente kleskoden var kjønnsdiskriminerende og at skolens definisjon av shorts som fritidsklær var merkelig.

Ombudet mente imidlertid ikke brøt med likestillingsloven.

«Det er nødvendig å sette en nedre grense for når en forskjellsbehandling er av en såpass bagatellmessig art at det ikke kan anses å stille menn dårligere enn kvinner, selv om forholdet per se kan anses som forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn», skrev ombudet i sin vurdering.

Dans psykolog fikk gå i shorts

Det norske ombudet viste da til en sak fra 2002 hvor det danske organet for håndheving av likestillingslovgivningen, Ligebehandlingsnævnet, drøftet hvorvidt det var diskriminerende at en restaurant hadde forskjellige kleskoder for kvinner og menn. Det mente Ligebehandlingsnævnet ikke var diskriminerende.

Ved en seinere avgjørelse i Danmark fra 2012 har imidlertid et sykehus fått trøbbel ved shortsnekt tidligere. Ligebehandlingsnævnet behandlet da en klage fra en mannlig psykolog da sjefen hans reagerte på at han bar shorts under legefrakken. Psykologen ble bedt om å ta på langbukser og klaget på dette.

- Rent kulturelt er det normalt akseptert at kvinners klesdrakt kan bestå av både knelang og lang bekledning under uniformen, mens dette ikke gjelder for menn, skrev sjefen, ifølge Business.dk.

Likestillingstilsynet konkluderte imidlertid annerledes.

- Shorts gjør ikke menn mindre profesjonelle, troverdige og tillitsskapende enn menn på jobben, skrev tilsynet i sin avgjørelse.