MISBRUKT: Ninas søster (bildet) reagerer sterkt på at kommunen aldri anmeldte mannen som forgrep seg på søsteren hennes. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
MISBRUKT: Ninas søster (bildet) reagerer sterkt på at kommunen aldri anmeldte mannen som forgrep seg på søsteren hennes. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Sjefen satte barn på utviklingshemmede Nina - kommunen droppet anmeldelse

Fem år etter ble Nina utnyttet igjen. Nå angrer kommunen dypt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| VERDAL (Dagbladet): Etter å ha gransket kommunale sakspapirer, etterforskningsdokumenter, dom og intervjuet involverte, kan
Dagbladet avsløre myndighetenes oppsiktsvekkende behandling av overgrepsofferet Nina.

Mangelen på reaksjon mot overgriperen i den kommunale bedriften, har til nå verken vært offentlig kjent — eller evaluert internt
i kommunen.

Tidlig mistankeMannen i 40-åra ble i 2001 dømt for å ha utnyttet Ninas psykiske utviklingshemming til å ha seksuell omgang med henne. Saken
ble rullet opp i år 2000, etter at en kommunalt ansatt omsorgsarbeider politianmeldte mannen.

Dagbladets gjennomgang av saksmaterialet viser imidlertid at overgriperen kunne ha blitt stanset fem år tidligere.

Mannen vikarierte fra januar 1995 som arbeidsleder ved den skjermede bedriften Verdal ASVO, som er eid av Verdal kommune.

Der var Nina sysselsatt, som én av flere psykisk utviklingshemmede.

Etter noen uker fattet ansatte i det kommunale hjelpeapparatet mistanke til at arbeidslederen hadde innledet et «forhold» til Nina, går det fram av et internt notat fra Verdal kommune, som Dagbladet har tilgang til.

Flere ganger ble de observert på vei hjem til hverandre. Overfor kommunens miljøpersonale ville Nina «verken avkrefte eller
bekrefte» at det var «kjærester».

Ninas pårørende ble ikke varslet.

11. august samme år smalt bomba.

GravidDa kom det for en dag at Nina var gravid — så langt som i 17.— 18. uke. Hun ønsket ifølge kommunen abort, fordi hun
ikke «var i stand til å ivareta et barn».

Samme dag var hele toppledelsen i Verdal kommune — fra rådmannskontoret, personalavdelingen og helse- og sosialavdelingen
— samlet i krisemøte. De var nesten helt sikre på at arbeidslederen var «den angivelige far» til barnet Nina bar på.

«Det en umiddelbart tenker på i denne saken er at arbeidsleder har utnyttet sin posisjon for å oppnå samleie med» Nina, står det i møtereferatet.

Bedriften vil ikke foreta seg noe som helst overfor arbeidslederen. For det første har den overgrepsmistenkte vikaren sluttet.

For det andre har Malmo rådført seg med en jurist ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Han skal ha frarådet anmeldelse:

«Fylkesmannen mener at det i denne saken har liten eller ingen hensikt. For det første betinger det at vedkommende selv ønsker å anmelde forholdet. For det andre vil man her trolig konkludere med at (Nina) var klar over hva hun gjorde og gjorde det frivillig. Et ev.
overgrep i slike saker vil ofte være avhengig av at vedkommende ikke er i stand til å bedømme handlingens art og konsekvensene av hva
han/hun gjør,» står det i brevet.

At Nina er psykisk utviklingshemmet, nevnes ikke med ett ord.

Ifølge en sakkyndigutredning ved psykologspesialist Jim Aage Nøttestad er Nina ikke «i stand til å vurdere, ivareta seg selv, vite
hva hun skal gjøre for å forsvare seg, eller forstå konsekvensen av» det seksuelle «forholdet» til arbeidslederen.

Hans IQ-tester indikerte at hun har en mental alder på sju år. Søsteren mener hun har «et forstandsnivå på linje med en 8-9-åring».

Likevel, den daglige lederen skriver at Fylkesmannen mener en politianmeldelse «ikke vil føre fram».

«Fylkesmannen finner det naturlig at spørsmålet om evt. anmeldelse for overgrep bør vurderes av Verdal kommune,» avslutter
Malmo.

Brevet mottas av Verdal kommunes helse- og sosialsjef 31. august 1995. Flere dokumenter i saken finnes ikke, får Dagbladet
opplyst.

Anmelder ikkeDet eneste som er klart er at kommunens toppledelse bevisst lot være å politianmelde den overgrepsmistenkte — trass i de sterke bevisene.

Saksdokumentene bekrefter også at Nina får hjelp til abort og blir sterilisert — ifølge kommunen av egen vilje.

Hennes søster og hjelpeverge blir ikke informert om verken graviditeten, overgrepsmistanken, diskusjonen om anmeldelse eller steriliseringen. Året etter, i 1996, får Nina sparken fra Verdal ASVO.

Begrunnelse: Langvarig utagerende oppførsel.

Fem år etter de første overgrepene — som en lang rekke ledere i det offentlige ikke grep inn mot — blir Nina seksuelt misbrukt igjen. Av samme mann.

I Stjør- og Verdal herredsretts dom fra 2001 nevnes ikke myndighetenes mangel på reaksjon i 1995 med ett ord — før i dommens
siste setning:

«Uten at det har betydning for straffesaken, mener retten at Verdal kommune burde ha anmeldt forholdet som fant sted i 1995.»

Men heller ikke denne korreksen har medvirket til at Verdal kommune har foretatt noen formell evaluering av hvordan de
kunne la Ninas kommunale sjef og overgriper slippe unna i 1995.

Helse- og sosialsjefen skriver så i et brev til Verdal ASVO at de må «foreta seg de nødvendige tiltak» mot mistenkte. Han gjør også
oppmerksom på at Innherred sykehus, som da har utført aborten, har spurt «om saken skulle anmeldes».

Det er nemlig begrenset hvor lenge de kan ta vare på «bevismaterialet».

Skjønte ikke alvoret30. august 1995 mottar Verdal kommunes helse- og sosialsjef det oppsiktsvekkende svarbrevet, signert Verdal ASVOs daglige leder
Roar Malmo.

Rådmann Rudolf Holmvik sier det veide tungt at den skjermede bedriften og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag frarådet anmeldelse.

— Verdal kommune tok Fylkesmannens uttalelse til etterretning. I ettertid er det tydelig at vi ikke skjønte alvoret i saken. I dag ville vi
helt klart ha anmeldt arbeidslederen, eventuelt sørget for at arbeidsgiver gjorde det, sier rådmannen til Dagbladet.

Bente Nestvold var som leder av kommunens tiltak for funksjonshemmede sentral i diskusjonen om anmeldelse i 1995. I politiavhør i 2000, som Dagbladet har tilgang til, sa hun følgende:

«Fornærmede ønsket selv ikke å anmelde forholdet, og slik ble det til at man i kommunen ikke valgte å anmelde saken.»

I dag sier hun:
— Vi var mest opptatt av å følge opp kvinnen, så hun fikk bearbeidet hendelsene og stablet seg på bena igjen. Hun ønsket ikke å anmelde ham, og vi tenkte at hun var ikke umyndig. Dessuten tenkte vi at det var Verdal ASVOs oppgave, som arbeidsgiver, å anmelde ham. Jeg tror kanskje vi ville ha hatt litt andre tanker rundt dette i dag.

Les hele historien, reaksjonene og hvem som kjente til overgrepene i dagens papirutgave av Dagbladet.

TIET: Kommunen sier de ikke skjønte alvoret i saken. Overgrepsofferets søster er fortvilet. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
TIET: Kommunen sier de ikke skjønte alvoret i saken. Overgrepsofferets søster er fortvilet. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet Vis mer