Sjefenes anbefaling

Når sentralbanksjef Svein Gjedrem og forskningssjef Ådne Cappelen vil skjerpe boligskatten, kan det leses som et varsel, skriver Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under den første høringen om finanskrisa i Stortingets finanskomité, ga sentralbanksjef Svein Gjedrem klart uttrykk for at boliger ble skattet for lite og at skattesubsidieringen hadde bidratt til finansuroen. Det lønner seg mer å investere i eiendom enn i andre ting. Og det bidrar til å forsterke konjunktursvingningene. Som kjent får vi rentefradrag på lånene vi bruker til å kjøpe bolig, og vi må ikke skatte for gevinsten av salget av boligen, såframt vi putter pengene i egen ny bolig. I forrige periode fjernet politikerne også den upopulære boligskatten, den som i selvangivelsen ble kalt «fordel av å bo i egen bolig». Dermed får vi bare skattefordeler og ikke ulemper når vi investerer i hus og leilighet. Og da økonomien gikk så det suste, renta var lav, innflyttingen til pressområdene var stor, tilgangen på arbeidskraft var nærmest ubegrenset, alle som hadde tatt i en hammer etablerte seg som entreprenører og Trygve Hegnar skrev at det bare var dumme som ikke investerte i eiendom, ja da lå det i kortene at bolig- og eiendomssektoren var altfor stimulert. Følgen ble en altfor sterk prisstigning på boliger. Pengesterke folk kjøpte boliger som spekulasjonsobjekter for å selge dem videre med solid gevinst. Inngangsbilletten ble enda høyere for førstegangsetablere. Og når bobla så brister, får både banker og boligeiere problemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist mandag plukket Dagens Næringsliv opp tråden fra Gjedrems høringssvar og intervjuet SSB-sjef Ådne Cappelen om temaet. Cappelen har tenkt i slike baner før. Han viser til at vi nå har hatt to kriser med basis i boligmarkedet. Derfor bør politikerne bli enige om et nytt system for skatt på bolig. Alle økonomer mener at dette er fornuftig, fordi boliger ikke kan flykte fra skatten, slik skipsredere og industriherrer kan. Boligen står fast, og er et ypperlig skatteobjekt. Problemet er imidlertid at velgere av natur reagerer negativt på alt som heter skatt. Dermed er alle forsøk på å innføre eller gjeninnføre boligskatt ansett som «politisk umulig». På dette områder råder populismens og uforstandens tyranni. Den pedagog som klarer å overbevise et flertall av velgerne at det er en fordel for de aller fleste av oss å øke boligskatten av hensyn til boligprisutviklingen og stabiliteten i finansnæringen – den pedagog er ikke født. En slik vridning av skatten måtte nødvendigvis komme som et bredt forlik samtidig med lettelser i en annen ende av skattesystemet.

Sist noen pirket borti en del av denne hellige kua, var sommeren 2006. Per Olaf Lundteigen., som effektivt torpederte Ap-regjeringens forsøk på å innføre nye takserings- og eiendomsskatteregler i 1997, var igjen på pletten, men ikke helt i samme ærend. Denne gang mente han tida var inne for å fjerne rentefradraget for folk med lån over to-tre millioner kroner. Styringsrenta fra Norges Bank var historisk lav. Det samme var utlånsrentene fra bankene. Hvis det på noe tidspunkt ville vært mulig å fjerne rentefradraget, måtte det være mens rentene var lave og rentefradraget tilsvarende lavt. Men Lundteigen ble stående alene om dette. Det var for nær den forstående kommunevalgkampen, og alle regjeringspartiene fryktet de frådende velgermasser.

Slik er det nå også. Både Gjedrem og Cappelen innrømmer at det er politisk vanskelig å få gjennomslag for slikt nå, når boligprisene synker, bankene skjelver og renta er høy. Verken Jens Stoltenberg eller Kristin Halvorsen har villet kommentere Cappelens resonnement overfor Dagens Næringsliv. De har jo nok med sine problemer, og med Rune Bjerkes. Derimot har Heikki Holmås, som er finanspolitisk talsmann i SV, uttalt seg positivt om endringer i boligskatten.

Så tanken ligger der, som en uforløst lengsel på sosialdemokratiets sosialøkonomiske tenkeloft. Boligskatt er tingen. For det første vil ha en god fordelingseffekt. Stort, fint hus i attraktivt bomiljø vil pålegges mer skatt enn lave hytter i grisgrendte strøk. For det andre ville de verste entreprenørene bli luket bort. Bransjen ville bli profesjonalisert. Planlegging av gode områder for bolig og næringsdrift ville bli lettere, fordi byggingen ikke ville skje slik i rykk og napp som nå.

Cappelen har økonomi, politikk og sosialdemokrati i blodet. Han forstår tenkningen og sammenhengene, kjenner Jens Stoltenbergs, Kristin Halvorsens og Finansdepartementets våte drømmer og bidrar selv aktivt til å stimulere dem. Et klipp fra Aftenposten viser at han kom med samme anbefaling under oppseilingen av den forrige boligkrisa i 1989. Tre år seinere ble det innført et nytt skattesystem, som reduserte rentefradraget dramatisk. Jeg sier ikke det var Ådne Cappelens verk. Jeg bare minner om det.