Sjefer krever «alt for jobben»

40 prosent av sjefene krever at du skal la jobben gå foran alt annet, også familielivet. Det viser en stor undersøkelse om holdninger i arbeidslivet hvor 1200 næringslivsledere har deltatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finnes et «alltid beredt for jobben»-krav som utelukker mange arbeidstakere, helt eller delvis, sier forsker Sigtona Halrynjo ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Hun arbeider nå med en større undersøkelse om holdninger i arbeidslivet. Nærmere 1200 norske næringslivsledere har svart på en spørreundersøkelse, og et 30-tall er i tillegg dybdeintervjuet. 40 prosent av disse forventer at den ansatte lar jobben gå foran alt annet. Det samme krever de av seg selv.

Skjuler omsorg

- Har du funnet forskjell i måten kvinner og menn behandles på?

- Mange kan oppleve at det forventes at kvinner har omsorgsansvar, men at menn ikke har det. Men for begge kjønn oppleves omsorgsansvar som noe negativt, noe de må skjule, jobben skal helst ikke merke det. De fleste bedriftenes utgangspunkt er at den andre parten, altså den som ikke arbeider i bedriften, må ta seg av omsorgsansvaret. En skal ikke tro at en kan gjøre begge deler, sier Halrynjo. Undersøkelsen publiseres til høsten.

Ber ansatte velge

- I festtalene sier de at de vil ha mangfold. Men i praksis får de ansatte beskjed om at de må velge. Når holdningen er «du skal ikke ha andre guder enn meg» utelukkes en god del kompetente arbeidstakere. Belønning gis til dem som alltid er der for jobben. Du kan velge fleksible ordninger, men ikke hvis du vil videre. Skal du bruke kompetansen din og ressursene dine, må du være tilgjengelig hele tida. Er du ikke villig til det, risikerer du at du heller ikke får realisert mulighetene dine, sier Halrynjo.

Sette grenser

Overlege og professor i psykiatri, Atle Roness, mener ingen sjefer kan kreve at ansatte skal bruke seg opp. I sin nye bok «Jobben og det gode liv» gir han råd om hvordan vi skal få ned sykefraværet. Utviklingen er skremmende. Sykefraværet økte fra 7,8 prosent i 2002 til 8,5 prosent i 2003. For kvinner økte fraværet mest.

- Det er noe galt når arbeidsgivere krever så mye av de ansatte at jobben blir uforenlig med et liv utenfor jobben. Ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp og legge til rette for menneskene de leder. Et arbeidssted skal ikke skape sykdom. Enkelte arbeidstakere driver rovdrift på seg selv. Lederne har et ansvar for å hjelpe dem til å sette grenser, sier Atle Roness.

Ta grep

Men det nytter ikke å bare skylde på sjefene. Du har selv et ansvar for å skape trivsel og et godt arbeidsmiljø. Si nei til oppgaver som er for store. Du viser ikke svakhet når du markerer dine egne grenser. Ta ikke nederlag personlig. En arbeidsplass er et fellesskap.

Det er mye vi kan bidra med selv, men når arbeidsmiljøet skranter, er det sjefene på alle nivå som først og fremst må ta ansvar.

- Hver enkelt har ansvar for sitt eget liv. Men arbeidsgiveren har et særlig ansvar for arbeidsmiljøet. Den sjef som viser omsorg for de ansatte og omgivelsene rundt dem, får det igjen i form av engasjement, motivasjon, innsats og arbeidsmiljø, sier Roness.

Forventer alt

I boka beskriver han hvordan stress skapes og hva vi kan gjøre for å forebygge det. - Særlig har unge mennesker høye forventninger til seg selv. Vi skal ha med oss så mye som mulig, i samlivet, arbeidslivet, familielivet og det sosiale livet, og vi glemmer at et ja til noe er et nei til noe annet. Hver enkelt av oss må spørre hva vi vil bruke livet til. Det skal godt gjøres om vi får fylt alle behov og realisert alle muligheter. Vanligvis må vi velge, sier Roness.

Presset øker

De siste åra er det blitt vanskeligere, mener Roness. Endringene i arbeidslivet, som større krav til effektivitet, færre pauser, et usikkert arbeidsmarked som gjør ansatte usikre, midlertidige ansettelser og overtidskrav, øker presset.

- Jobben kan bli en del av det gode liv. Men vi må ha påfyll. Hvis vi bare gir og gir, går vi tomme. Innimellom må vi fylle på tanken.

TID TIL Å VÆRE DER: Kay Arne Sørensen pleide å jobbe 20 timer i døgnet. Nå er han konsulent og frilans foredragsholder, og har tid til å jobbe ekstra på skolefritidsordningern der dattera Cecilie går.