PROBLEMER?: Kina har siden midten av juni opplevd et børsfall på rundt 40 prosent, og myndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å stanse raset.  Foto:  EPA/HOW HWEE YOUNG
PROBLEMER?: Kina har siden midten av juni opplevd et børsfall på rundt 40 prosent, og myndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å stanse raset. Foto: EPA/HOW HWEE YOUNGVis mer

Sjeføkonom advarer: - Kina kan ha skjulte problemer

Nedgang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nordeas sjeføkonom Steinar Juel ser en rekke likheter mellom Kina i dag og Japan før krisen i 1991. Skjulte problemer i Kina kan bli en hodepine også for Norge, tror han.

- Vi har ikke i våre anslag laget noe krisescenario for Kina, men påpeker at risikoen for en betydelig svekkelse i en periode på to til fem år er betydelig. Det vil få konsekvenser også for Norge, ikke minst gjennom oljeprisen, sier Juel.

Nordea la onsdag fram sine oppdaterte prognoser for norsk og internasjonal økonomi. Juel brukte da en hel del tid på å forklare at Kina i dag på mange måter ligner på Japan slik landet så ut før bråstoppen i 1991. Det er et faresignal, mener han.

Kina har siden midten av juni opplevd et børsfall på rundt 40 prosent, og myndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å stanse raset. Men usikkerheten om hvordan det egentlig står til i landets økonomi, vedvarer.

Tette bånd Japan hadde før smellen i 1991 hatt en eventyrlig økonomisk vekst, noe som hadde gitt en ekstremt kraftig oppgang i eiendomsprisene. Da den underliggende veksten begynte å avta, ble investeringene stimulert gjennom rentekutt. Alt dette ga et oppblåst eiendomsmarked og et oppblåst aksjemarked, forklarer Juel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt 1990 begynte dessuten den arbeidsdyktige delen av befolkningen å falle i Japan, som også er preget av nære bånd mellom næringslivet og regjeringen.

- Det gjør at man kan komme til å skjule ting, sier Juel til NTB.

Parallellen til Kina i dag er slående: eiendoms- og aksjemarkeder har vokst til himmels, den arbeidsdyktige delen av befolkningen er avtagende, og det er svært tette bånd mellom politikk og næringsliv.

Det siste fører ifølge Nordeas sjeføkonom til at bedrifter som har stor overkapasitet, kan bli holdt kunstig i live ved hjelp av indirekte subsidier og uformell finansiering. Det kan igjen bety at enkelte storselskaper sitter med store, råtne lån som man ennå ikke vet så mye om, frykter han.

- Partikadrene som sitter i statseide selskaper, har stor makt og er viktige partifolk som ikke har turt og maktet å ta tak i dette ennå, sier Nordea-økonomen.

- De har mange planer for å skalere ned overkapasiteten, men de har ikke greid det.

Har to muligheter Steinar Juel mener Kina står overfor to alternativer:

ADVARER: Nordeas sjeføkonom Steinar Juel ser en rekke likheter mellom Kina i dag og Japan før krisen i 1991. Skjulte problemer i Kina kan bli en hodepine også for Norge, tror han.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
ADVARER: Nordeas sjeføkonom Steinar Juel ser en rekke likheter mellom Kina i dag og Japan før krisen i 1991. Skjulte problemer i Kina kan bli en hodepine også for Norge, tror han. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- De kan ta tak i dette nå og justere seg inn. Da vil veksten gå ned nå og gi en periode på noen år med en vekst på 2-4 prosent eller enda lavere. Det andre alternativet er at de bare fortsetter å dytte på problemene og får en langsom kveling av økonomien hvor ting stagnerer, sier Juel.

Grunnen til at dette også bør bekymre Norge er enkel: Kina har vært den viktigste driveren for oljeprisen det siste tiåret.

- At veksten i Kina svekkes, vil dempe denne driveren, kombinert med at vi har disse endringene på tilbudssiden for olje. Det svekker utsiktene til at oljeprisen skal opp, sier Juel.

Også Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt ser utviklingen i Kina som en stor risiko for oljeprisen fremover.

- Hvis det skulle skje noe med Kina, ville det få enorme konsekvenser, sier hun.

Nordea anslår at oljeprisen ikke kommer over 70 dollar fatet før i 2017, fordi tilbudet fortsatt vil være større enn etterspørselen i lang tid.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram